Redigerer NKVD (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Før den tyske invasjonen av Sovjetunionen, for å oppnå deres egne formål, var NKVD forberedt på å samarbeide med organisasjoner som den tyske [[Gestapo]]. I mars 1940 møttes representanter for NKVD og Gestapo i en uke i [[Zakopane]], [[Polen]], for å koordinere pasifiseringen av Polen - kjent som [[Gestapo–NKVD-konferansene]]. På sin side leverte Sovjetunionen hundrevis av tyske og østerrikske kommunister til Gestapo. Imidlertid skulle mange NKVD-enheter senere slåss mot det tyske [[Wehrmacht]]. NKVD hadde også enheter brukt til sikkerhet bak egne linjer, inkludert å forhindre tilbaketrekning eller [[desertør]]er av Sovjetunionens militære divisjoner. 

I de fiendtlige territoriene gjennomførte NKVD en rekke [[sabotasje]]-oppdrag. Etter [[Kiev]]s fall satte NKVD-agenter fyr på nazistenes [[hovedkvarter]] i Kiev, og forskjellige andre mål. Lignende handlinger fant også sted i det okkuperte Ukraina og Belarus. NKVD (senere KGB) gjennomførte en rekke massearrestasjoner, [[deportasjon]]er og henrettelser. Målene inkluderte både samarbeidspartnere med Tyskland, og ikke-kommunistiske motstandsbevegelser som den ukrainske [[UPA (geriljahær)|UPA]] og den polske [[Armia Krajowa]], som hadde som blant annet hadde som formål å skille deres egne land fra Sovjetunionen. 

NKVD henrettet også titusenvis av polske politiske fanger i 1940 og 1941, inkludert under [[Katyn-massakren]]. NKVD-enheter ble også brukt til å undertrykke den langvarige partisan-konflikten i Ukraina og på [[Baltikum]], som varte til begynnelsen av 1950-tallet. Etter Josef Stalins død i 1953 forhindret den nye sovjetiske lederen [[Nikita Khrusjtsjov]] videre NKVD-utrenskninger. Mellom 1950-tallet og 1980-tallet ble tusenvis av tidligere offer rehabilitert og dermed frikjent. Men en del av ofrene og deres pårørende nektet å søke om rehabilitering på grunn av frykt, eller mangel på dokumenter.

Denne rehabiliteringen var uansett ikke fullstendig: i de fleste tilfeller var formuleringen «på grunn av manglende bevis for kriminalitet» og det var bare et begrenset antall personer ble rehabilitert med formuleringen «frikjent for alle anklager» men vært få NKVD-agenter ble noen gang offisielt dømt for brudd på noens rettigheter.