Redigerer Nālandā (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Nalanda Heritage Site 300 (2).jpg|thumb|Informasjonstavle om Nālandā.{{byline|Foto: PP Yoonus|8. september 2017}}]]
{{utdypende|Mahāvīra|Gautama Buddha|Ashoka den store {{!}}Aśoka den store}}
{{utdypende|Magadha|Faxian{{!}}Fǎxiǎn}}
[[Fil:Buddha Statue, Nalanda, Alexander E Caddy, 1895.jpg|thumbnail|En statue av [[Gautama Buddha]] ved Nalanda.{{byline|Foto: Alexander Caddy|1895}}]] 
Nālandā var opprinnelig en velstående landsby langs en større handelsrute som gikk gjennom den nærliggende byen [[Rajgir|''Rājagṛiha'']], som på denne tiden var hovedstaden i det gamle kongedømmet [[Magadha]] (1200–322 f.Kr.).<ref name="Sastri1988_268"/> Det hevdes at [[jainisme]]ns 24. [[tirthankara]] [[Mahāvīra]] (599–527 f.Kr) tilbragte 14 [[regntid]]sårstider i Nālandā. [[Gautama Buddha]] blir sagt å ha holdt foredrag i en [[mango]]hule ved navn ''Pāvārika'' like i nærheten, og [[Shariputra|Śāriputra]], den ene av hans to sentrale disipler, ble født i landsbyen ''Nālaka'' i det samme området og oppnådde senere ''[[nirvana|nirvāṇa]]'' der.<ref name="Scharfe2002_148"/><ref name="Dutt1988_328"/> Denne tradisjonelle tilknytning til Mahāvīra og Buddha gjør det mulig å forsiktig datere eksistensen av ''landsbyen'' Nālandā  til det 5. og det 6. århundre f.Kr. eller tidligere.

Ikke mye er kjent om Nālandā i århundrene som fulgte. Den [[tibet]]anske [[lama]] [[Tāranātha]] (1575–1634) fra skolen [[Jonang]]pa (som kombinerte retningen [[shentong]] med lærdommene i [[kalachakra|kālachakra]]), hevdet at den buddhistiske [[Mauryariket|mauryakeiseren]] [[Ashoka den store|Aśoka]] (304–232 f.Kr.) bygde et stort tempel i Nālandā på stedet for Śāriputras [[chaitya]] (bønnehall med en [[stupa]]). Tāranātha plasserte også fremtredende [[mahāyāna]]filosofer som aktive i Nālandā, deriblant den sørindiske filosofen [[Nāgārjuna]] (150–250 e.kr.) og hans disippel [[Āryadeva]] (3. århundre e.Kr.). Den sistnevnte hevdet han også var leder av institusjonen. Tāranātha nevner også at ''Suviṣṇu'', en av Nāgārjunas samtidige, bygde 108 templer på stedet. Selv om dette ville innebære at det var et blomstrende senter for buddhismen ved Nālandā forut for det 3. århundre, har ingen arkeologiske bevis blitt avdekket som støtter denne antagelsen. Da den kinesiske pilegrimen [[Faxian|Fǎxiǎn]] (法显, 337–422) besøkte ''Nalo'' (stedet for Śāriputra's [[parinirvana|parinirvāṇa]]) på begynnelsen av 400-tallet, var en stupa alt som han fant verd å nevne.<ref name="Ghosh1939_4"/>

=== Nālandā under Guptariket ===
{{utdypende|Guptariket}}
[[Fil:Rear View (2) of Baladitya Temple, Nalanda, by Joseph Beglar, 1872.jpg|thumb|left|Baksiden av ruinene av Baladityatempelet.{{byline|Foto: Joseph David Beglar|1872}}]]
Den daterbare historien til Nālandā begynner under [[Guptariket]] (280–550 e.Kr.),<ref name="Altekar1965"/> og et segl identifiserer en monark ved navn ''Śakrāditya'' som dets grunnlegger. Både [[Xuanzang|Xuánzàng]] (玄奘, 602–664) og den [[korea]]nske pilegrimen ''Prajñāvarman'' tilegnet denne monarken grunnleggelsen av et [[sangharama]] (kloster) på stedet. ''Śakrāditya'' er identifisert som den 7. Guptakeiseren [[Kumaragupta I]] (415–455), som det er oppdaget [[mynt]]er av i Nālandā.<ref name="Monroe2000_266"/><ref name="Dutt1988_330"/> De etterfølgende keiserne [[Budhagupta]] (den 11. Guptakeiser, 476–495),{{#tag:ref|Xuánzàng omtaler ham som ''Budhagupta-rāja'' (Fo-t'o-kio-to) i sin reiseskildring.<ref name="Beal1884"/>|group="lower-alpha"|name="Budhagupta"}} Tathāgatagupta,<ref name="Faxian2085_0923c"/>{{#tag:ref|Det er uklart hvem Tathāgatagupta egentlig var. Xuánzàng omtaler ham som ''Tathāgatagupta-rāja'' (Ta-tha-kie-to-kio-lo) i sin reiseskildring.<ref name="Beal1884"/>|group="lower-alpha"|name="Tathāgatagupta"}} [[Narasimhagupta Baladitya]] (den 12. Guptakeiser, 495–535) og Vajra (muligens [[Kumaragupta III]], den 13. Guptakeiser (535–540)), utvidet institusjonen med flere klostre og templer.<ref name="Ghosh1939_5"/>

Guptaene var tradisjonelt et [[Brahmanisme|brahmanistisk]] dynasti. De bygde et sangharama ved Nālandā og også en 91 meter høy [[vihara|vihāra]] med en Buddhastatue innenfor, som ifølge Xuánzàng lignet på den «store vihāra som ble bygd under [[Bodhi-treet]].» Den kinesiske munken merket seg også at Baladitya's sønn Vajra, som også hadde ansvaret for et sangharama, «besittet et hjerte med fasthet i troen».<ref name="Dutt1988_330"/>

=== Tiden etter Guptariket ===
{{utdypende|Maukhari {{!}} Maukharidynastiet|Harṣavardhana}}
Perioden etter Guptariket så en lang rekkefølge av konger som fortsatte å bygge Nālandā ved å «bruke alle evnene til skulptøren». På et eller annet tidspunkt bygde en «konge i det sentrale India» en høy mur sammen med en port omkring de nå så tallrike byggverk i komplekset. En annen monark ved navn ''Purnavarman'' (muligens av [[Maukhari]]dynastiet), som er beskrevet som «den siste av rasen Aśoka-raja», reiste en 25 meter høy [[kobber]]figur av Buddha for å tildekke en [[paviljong]] som han også bygde i seks etapper.

Etter Guptarikets nedgang, var keiser [[Harṣavardhana]] (606–547) av [[Kannauj]] den mest notable beskytter av det store klosteret (''mahāvihāra''). Harsha var en konvertert buddhist og betraktet seg selv som en tjener av munkene i Nālandā. Han bygde et [[kloster]] av [[messing]] innenfor ''mahāvihāra'' og skjenket klosteret inntektene fra 100 landsbyer. Han ga også ordre om at 200 husholdninger i disse landsbyene skulle forsyne institusjonens munker med de nødvendige mengder [[ris]], [[smør]] og [[melk]] på en daglig basis. Omkring et tusen munker fra Nālandā var tilstede ved Harsha's kongelige forsamling i Kannauj.<ref name="Ghosh1939_5"/><ref name="Scharfe2002_151"/>

Mye av det som er kjent om Nālandā  før det 8. århundre er basert på reiseskildringene til to kinesiske munker. I året 646 skrev Xuánzàng reiseskildringen ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'' (大唐西域記, ''Dàtáang xīyùjì'').<ref name="Beal1884"/><ref name="Xuanzang1997"/> Yìjìng på sin side skrev en reiseskildring med tittelen ''[[En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav]]'' (南海寄歸内法傳, ''Nánhǎi jìguī nėifǎ chuán'').<ref name="Takakusu1896"/>

==== Xuánzàng i Nālandā ====
{{utdypende|Xuanzang {{!}} Xuánzàng|Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet}}
[[Fil:Xuanzang returned from India. Dunhuang mural, Cave 103. High Tang period (712-765)..jpg|thumb|Hulemaleri fra [[Dunhuang]] fra det 8. århundre viser [[Xuánzàng]] vende tilbake fra India.]]
[[Fil:大唐西域記（四庫）.jpg|thumb|En side fra [[Xuánzàng]]'s ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'' eller ''Dàtáang Xīyùjì'' (大唐西域記)]]
Xuánzàng reiste omkring i India mellom årene 630 og 643,<ref name="Kulke2004_110"/> og besøkte Nālandā første gang i 637 og deretter igjen i 642, og brukte totalt omkring to år i klosteret.<ref name="Wriggins1996_237"/> Han var varmt velkommen i Nālandā, hvor han fikk det indiske navnet ''Mokshadeva'',<ref name="Ghosh1939_8"/> og studerte under veiledning av [[Śīlabhadra]], som var overhode på institusjonen på denne tiden. Han mente at målsetningen med hans strevsomme utenlandsreise til India var oppnådd gjennom møtet med Śīlabhadra. I Śīlabhadra hadde han endelig funnet en uerstattelig lærer som kunne instruere han i ''[[Yogachara|Yogācāra]]'', en filosofisk skole som på denne tiden bare hadde blitt delvis overlevert til Kina. Ved siden av buddhistiske studier, hadde denne munken gjennomgått kurs i [[grammatikk]], [[logikk]] og sanskrit, før han begynte å forelese ved Nālandā.<ref name="Wriggins1996_124"/>

I omtalen av sitt opphold ved Nālandā, beskriver pilegrimen utsikten fra vinduet i hans kvartal slik:<ref name="Beal1884_111"/>

{{sitat|Dessuten er hele etablishementet omgitt av en murvegg, som omslutter og avstenger hele klosteret for verden utenfor. En port åpner opp den store høyskolen, som igjen er adskilt fra åtte andre haller og som befinner seg i midten [av sangharama]. De rikt utsmykkede tårnene, og de eventyrlige tårnene, er samlet sammen liksom spisse fjelltopper. Observasjonene synes å gå tapt i tåken (om morgenen), og de øvrige rommene tårner over skyene.|}}

Xuánzàng var en samtidig med og en høyst aktet gjest av Harsha, og katalogiserte keiserens raushet i detalj. Ifølge Xuánzàng's biografer, [[sjaman]]ene [[Li Hui (Tangdynastiet)|Li Hui]] og ''Yen-tsung'',<ref name="Beal1911_105_113"/> ble Nālandā foraktet av tilhengere av [[sthaviravāda]] («sekten til de eldre», forløperen til [[Theravāda]]) på grunn av tempelets vekt på māhayānafilosofi. Under et av hans besøk i [[Odisha]], rapporterte han om at de ga Harsha skjenn for å beskytte Nālandā, og hånet «himmelblomster»-filosofien som ble undervist der, og antydet at han like godt kunne ha beskyttet et [[kāpālika]]tempel.<ref name="Dutt1988_334"/> Da dette inntraff, varslet Harsha kansleren i Nālandā, som sendte munkene Sagaramati, Prajnyarashmi, Simharashmi og Xuánzàng for å avvise standpunktet til sthaviravāda-munkene fra Odisha.<ref name="Joshi1977_171"/>

Xuánzàng returnerte til Kina med 657 buddhistiske tekster, mange av dem [[mahāyānasūtraer]], og 150 relikvier som ble båret av 20 hester i 520 kasser, og han oversatte 74 av tekstene selv.<ref name="Kulke2004_110"/><ref name="Wriggins1996_177"/>

I de 30 årene som gikk etter hans tilbakekomst, reiste ikke mindre enn 11 oversettere fra Kina og Korea til det berømte Nālandā.<ref name="Ghosh1939_9"/>

==== Yìjìng i Nālandā ====
{{utdypende|Yiying{{!}}Yìjìng|En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav}}
[[Fil:Map of Nalanda by Alexander Cunningham, 1861-62.jpg|thumbnail|right|Et kart over Nālandā og dets omgivelser fra Alexander Cunningham's 1861–62 ASI rapport som viser antallet av dammer (''pokhar'') omkring mahavihara.]]
Inspirert av reisene til Fǎxiǎn og Xuánzàng, ankom den kinesiske pilegrimen Yìjìng India i året 673 e.Kr. etter å ha studert sanskrit i [[Srivijaya]] på sørlige delen av [[Malakkahalvøya]] og på [[Sumatra]]. Han oppholdt seg 14 år i India, hvorav han brukte 10 av dem i Nālandās ''mahāvihāra''.<ref name="Scharfe2002_144"/> Da han returnerte til Kina i året 695, hadde han med seg 400 sanskrit-tekster som deretter ble oversatt til kinesisk.<ref name="Buswell2013"/>

Mens Xuánzàng også beskrev [[geografi]]en og [[kultur]]en i det 7. århundres India, konsentrerer nedtegnelsene til Yìjìng seg primært om buddhismens praksis i opphavslandet og gir detaljerte beskrivelser av skikker, regler og reguleringer ([[vinaya]]) hos munker og nonner ved klosteret. Yìjìng forteller om inntekter fra 200 landsbyer (i motsetning til 100 i Xuánzàng's dager) som ble brukt til å vedlikeholde Nālandā.<ref name="Scharfe2002_151"/> Han fortalte at der var åtte haller med så mange som 300 leiligheter.<ref name="Monroe2000_167"/> Han fortalte om at dagliglivet i Nālandā var preget av en serie ritualer som ble fulgt av alle. Hver morgen ringte en bjelle som signaliserte tid for bading, noe som førte til at hundrevis eller tusenvis av munker gikk fra deres ''vihāraer'' til en rekke store bassenger med vann i og omkring campusen hvor alle av dem tok sine bad. Dette ble etterfulgt av en annen [[gong]] fra bjellen, som signaliserte den rituelle renselse av bildet av Buddha. ''Chaityavandana'' ble utført om kveldene og innbefattet en «tredels tjeneste»: Opplesing av et forhåndsdefinert sett med hymner, opplesing av [[śloka]]er og utvalgte tekststeder fra skriftene. Mens det vanligvis ble utført på et sentralt sted, forteller Yìjìng at antallet beboere på Nālandā gjorde det vanskelig med store daglige forsamlinger. Dette førte til et modifisert rituale, hvor en prest som var ledsaget av legmenn og barn som bar renselse og blomster, dro fra en hall til den neste, mens de messet «den tredelte tjeneste». Ritualet var fullført ved [[tussmørke]].<ref name="Dutt1988_128_130"/>

=== Nālandā under Pālariket ===
{{utdypende|Pālariket|Jagaddala mahavihāra}}
{{utdypende|Odantapuri|Somapura mahavihāra|Vikramaśila}}
[[Pālariket]] oppstod i det nordøstlige India i år 750 og regjerte frem til 1174. De var et buddhistisk dynasti, men buddhismen på deres tid var en blanding av [[mahāyāna]] som ble praktisert i Nālandā og [[vajrayāna]] («diamantvognen»), en [[esoterikk|esoterisk]] og [[Tantra|tantrisk]] avart av mahāyānalæren. Nālandā var en kulturell arv fra Guptarikets store tidsalder, og det ble både lovpriset og elsket. Pālaregentene var profilerte byggere og i deres regjeringstid ble det bygd fire andre store klostre (''mahāvihāras'') etter modell av klosteret i Nālandā, i henholdsvis [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]],{{#tag:ref|Klosteret i Jagaddala spesialiserte seg på [[Vajrayana|vajrayāna]]. Et stort antall tekster som senere ble en del av ''[[Kangyur]]'' og ''[[Tengyur]]'' i [[den tibetanske buddhistiske kanon]] ble komponert eller kopiert ved klosteret i  [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]].<ref name="Dutt1988_378"/>|group="lower-alpha"|name="Jagaddala"}} [[Odantapuri]], [[Somapura mahavihāra|Somapura]] og [[Vikramaśila]]. Klosteret i Odantapuri ble grunnlagt av [[Gopala I]], stamfaren til den kongelige linjen, bare 9,7&nbsp;km unna Nālandā.<ref name="Dutt1988_349_352"/>

Inskripsjoner i Nālandā tyder på at Gopala I's sønn [[Dharmapala (keiser)|Dharmapala]], som grunnla det store vihāra (''mahāvihāra'') i Vikramaśila, også synes å ha vært en støttespiller av det gamle klosteret i en eller annen form. Det var likevel Dharmapala's sønn, den 9. århundres keiser og grunnleggeren av det store vihāra i Somapura, [[Devapala (Paladynastiet)|Devapala]], som synes å ha vært Nālandā's fremste beskytter på denne tiden. Flere metalliske figurer som inneholder referanser til Devapala har blitt funnet i dets ruiner så vel som to notable inskripsjoner. Den første av disse, en [[Nalandainskripsjonen|kobberplate-inskripsjon]] som er avdekket i Nālandā, gir detaljer om et legat av [[Sailendra]]dynastiets konge [[Balaputradeva]] av ''Suvarnadvipa'' ([[Sumatra]] i dagens [[Indonesia]]). Denne kongen av [[Srivijaya]], «som var tiltrukket av de mange fortreffeligheter ved Nālandā», hadde bygd et kloster der og hadde bedt Devapala om å gi inntektene fra fem landsbyer for dets vedlikehold, en forespørsel som ble oppfylt. [[Ghosrawan]]-inskripsjonen, den andre inskripsjonen fra Devapala's tid, nevner at han mottok og beskyttet ''Viradeva''; han var en lærd innenfor [[Vedaene|vediske skrifter]] og ble senere overhode av Nālandā.<ref name="Scharfe2002_152"/><ref name="Wink2002_268"/>

De fem setene for buddhistisk læring i det østlige India, dannet et statlig støttet nettverk og lærde personer beveget seg fritt mellom dem. Hvert av de fem stedene hadde sitt eget offisielle segl med et [[dharmachakra]], flankert av et dådyr på hver side, et motiv som refererte til Buddha's preken i rådyrsparken i [[Sarnath]]. Under motivet var navnet på institusjonen. I Nālandā's tilfelle var det ''Śrī-Nālandā-Mahāvihārīya-Ārya-Bhikṣusaḿghasya'', som betyr ''Fellesskapet av Ærverdige Munker av det store klosteret i Nālandā''.<ref name="Dutt1988_352"/><ref name="Ghosh1939_55"/>

Tilstrekkelige mengder med [[epigrafi]]ske og litterære bevis viser av Pālaene fortsatte med å støtte Nālandā litterært. Det store vihāra var likevel mindre enestående i denne perioden ettersom de fire andre institusjonene hadde trukket bort en rekke lærde munker fra Nālandā. Vajrayāna økte i utbredelse, og Nālandā som en gang hadde vært et senter for mahāyāna ble mer og mer fiksert på tantriske doktriner og magiske ritualer. Den tibetanske historikeren Tāranātha hevdet i det 17. århundre at Nālandā kan ha vært under kontroll av overhodet til klosteret i Vikramshila på et eller annet tidspunkt.<ref name="Dutt1988_344_346"/><ref name="Ghosh1939_10"/>