Redigerer Nürnbergprosessene (avsnitt)

== Prosessene ==
[[File:Brig. Gen. Telford Taylor - DPLA - ddb8046643694ede254b66c3caad9818.jpg|thumb|Brigadegeneral og jurist [[Telford Taylor]] ledet det amerikanske aktoratet. Han ble senere jussprofessor og fredsaktivist.]]

=== Den internasjonale prosessen ===
Den flernasjonale [[Nürnbergprosessen]] (International Military Tribunal, IMT) ble gjennomført fra november [[1945]] til oktober [[1946]]

=== De amerikanske prosessene ===
De tolv sakene fant sted mellom [[9. desember]] [[1946]] og [[13. april]] [[1949]].<ref name="Gordon2023" />
# [[Legeprosessen]]
# [[Milchprosessen]]
# [[Dommerprosessen]]
# [[Pohlprosessen]]
# [[Flickprosessen]] - mot [[Friedrich Flick]] og andre i Flick-konsernet.<ref name="Gordon2023" />
# [[IG Farbenprosessen]]
# [[Gisselprosessen]]
# [[RuSHA-prosessen]] - mot SS-offiserer som drev etnisk rensking og bosettingspolitikk.<ref name="Gordon2023" />
# [[Einsatzgruppenprosessen]]
# [[Krupp-prosessen]]
# [[Ministerieprosessen]]
# [[Overkommandoprosessen]]

[[Telford Taylor]] hadde opprinnelig planlagt elleve prosesser. På grunn av overveldende bevis avdekket i mars 1947 ble Einsatzgruppeprosessen inkludert som den tolvte (offisielt benevnt den niende).<ref name="Gordon2023" />

Totalt ble 185 personer stilt for retten. Av disse ble 142 kjent skyldig i ett eller flere anklagepunkter. 24 ble dømt til døden, hvorav elleve fikk dommen omgjort til livsvarig fengsel i ettertid. I Einsatzgruppen-prosessen alene ble 14 dømt til døden (to flere enn i hovedprosessen).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review: Hilary Earl, The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial, 1945—1958: Atrocity, Law, and History, Cambridge and New York, Cambridge University Press, 2009; xv + 336 pp.; £50.00 hbk; ISBN 9780521456081|publikasjon=Journal of Contemporary History|doi=10.1177/00220094110460021011|url=https://doi.org/10.1177/00220094110460021011|dato=april 2011|fornavn=Alex J.|etternavn=Kay|serie=2|bind=46|sider=458–460|issn=0022-0094|besøksdato=2022-02-01}}</ref> 20 ble dømt til livsvarig fengsel, 98 fikk fengselsstraffer av varierende lengde og 35 ble frikjent. Fire av de tiltalte ble tatt ut av sakene underveis på grunn av dårlig helse, mens fire begikk selvmord før dom hadde falt.

Mange av de lengre fengselsdommene ble kraftig redusert ved et dekret fra høykommissær [[John J. McCloy]] i [[1951]]. Ti ikke eksekverte dødsdommer fra Einsatzgruppenprosessen ble samtidig omgjort til livstidsdommer. Samme år ble mange av de fengslede løslatt gjennom et [[amnesti]].