Redigerer Númenoreanske herskere (avsnitt)

==Regjerende dronninger av Númenor==
I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var de '''regjerende dronningene av Númenor''' noen av [[dúnedain]]s kvinner som regjerte over kongeriket [[Númenor]]. Av Númenors tjuefem [[liste over Númenors herskere|herskere]] var det bare tre som var kvinner, men bare det faktum at det fantes regjerende dronninger i Númenors lov var veldig bemerkelsesverdig i et samfunn og en verden som var dominert av mannlige herskere. De tre regjerende dronningene av Númenor var: [[Tar-Ancalimë]], [[Tar-Telperiën]] og [[Tar-Vanimeldë]]. I tillegg skulle [[Tar-Míriel|Míriel]], datter av [[Tar-Palantir]], ha blitt den fjerde regjerende dronningen, men hennes mann tok tronen.

Selv om kvinnene i Tolkiens skrifter generelt hadde mindre autoritet enn mennene, var lovene i Númenor langt foran sin tid i dette fiktive universet. Men ikke bare der, for det var for eksempel først i 1980 at det første landet i Europa ([[Sverige]]) innførte lik [[primogenitur]] for kvinner og menn.

I Númenors tidligste dager fulgte loven for etterfølgelse av kongetitler de gamle lovene; altså at tittelen ble videreført til den eldste mannlige etterkommer av kongen, og forbød etterfølgere som var kvinner eller som var (mannlige) etterfølgere av kvinner. Et liknende prinsipp ble også fulgt av Høyalvene av de [[noldo]]ske [[alv (Midgard)|alv]]ene, som edain fra Númenor hadde hatt en hel del å gjøre med.

[[Silmariën]] (født [[T.T.]] 521), opphavet til slektslinjen av herrene av [[Andúnië]] – fra hvor de senere [[konger av Gondor]] og [[Arnor]] stammet –  var det eldste barnet til kong [[Tar-Elendil]]. Ifølge loven på den tiden, kunne ikke kvinner regjerer, og derfor gikk tronen isteden til hennes yngre bror [[Tar-Meneldur]]. Likevel er Silmariën en av de kjente personene fra den Númenoreanske kongefamilien, siden hun later til å ha arvet både sverdet [[Narsil]] og [[Barahirs ring]] fra sin far, Tar-Elendil, siden disse har gått i arv til hennes etterfølgere, herrene av Andúnië, og senere kongene av Gondor og Arnor: det kan derfor antas at hennes far i det minste anså hennes krav til tronen som sterkt, kanskje også rettmessig. Silmariën ga også antakelig beskjed om at andre verdifulle arvestykker skulle lages, og noen av diss overlevde inni det [[fjerde tideverv]]et: Septeret av Andúnië, som etter Númenors fall ble kjent som  [[Annúminas septer]], og [[Elendils stjerne]] (en hvit edelstein), som også ble et symbol på kongeverdigheten i Arnor, hvor de ikke hadde noen krone, men bar denne steinen i en sølvpannebånd.

[[Tar-Aldarion]], den sjette herskeren av Númenor, hadde bare et barn: en datter ved navn [[Tar-Ancalimë|Ancalimë]]. Han forandret loven som bare tillot menn å herske, slik at det nå sto at det eldste barnet av den tidligere herskeren skulle overta styre, uavhengig av om dette var en gutt eller jente. Denne lovendringen blir det referert til i Ringenes herre, Tillegg A: ''Den sjette kongen etterlot bare et barn, en datter. Hun ble den første dronningen; for det ble på den tiden gjort til lov i kongehuset at eldste barn av kongen skulle arve scepteret, enten det var mann eller kvinne.'' Denne reviderte loven var først bare gyldig hvis datteren giftet seg og bar fram en arving før en viss alder, og hvis hun giftet seg med et annet medlem av kongefamilien (delvis for å forhindre nok en ekteskapelig katastrofe som den mellom Tar-Aldarion og [[Erendis]] – en katastrofe som Aldarion sa var grunnet hennes mangel på kongelig blod, og derav ble de kongeliges livsløp kortere; men også for å forhindre at kronen gikk videre til en annen familie). Den tidligere loven ble senere tilsidesatt; den sistnevnte varte til rikets undergang. Men de regjerende dronningene kunne også velge å ikke gifte seg i det hele tatt (se [[Tar-Telperiën]]).