Redigerer Mysteriereligion (avsnitt)

== Religiøs praksis ==
Kjernen i mysteriereligionen var selve hemmeligheten som kun ble røpet til de personer som lot seg innvie. Denne innvielsen innebar også et løfte om aldri å avsløre hemmeligheten, den såkalte arkandisiplinen. Mange elementer i mysteriereligionene er derfor ukjente i dag. I den berømte romanen til [[Lucius Apuleius Platonicus|Apulejus fra Madaura]], ''Det gylne esel (Asinus aureus)'' eller ''Forvandlinger (Metamophorsis)'', ble deler av innvielsesritualene til Isis-kulten likevel beskrevet. Romanen er derfor en av de viktigste kildene til denne typen religion.

Ikke alle delene av mysteriereligionene var likevel hemmelige, ofte fantes det et såkalt sytema som var en sammenfatning av temaer som inngikk i innvielsen. Sentrale myter og forestillinger var likeledes fritt tilgjengelige. De fleste mysteriereligioner var misjonerende og det var derfor nødvendig at nye og potensielle initierende kjente bakgrunnen for den religion de skulle tre inn i.

Karakteristisk for mysteriekultene var et overgangsritual, ofte en dåp og et fellesmåltid hvor et eldre medlem ble symbolsk begravet og et nytt innviet menneske oppsto. Således adskilte denne typen seg fra oldtidens tradisjonelle religioner ved å være meget individualistisk orientert mens de tradisjonelle religioner vektla kollektivet.

Mysteriene eller hemmelighetene var likevel ikke kun begrenset til de religioner som normalt betegnes som mysteriereligioner, i disse var hemmeligheden bare det helt sentrale. I mange andre av de religioner som blomstret i den hellenistisk-romerske perioden inngikk hemmeligheter som et element i den rituelle praksis.