Redigerer Myllarguten (avsnitt)

==Spelferder og familie==
[[Fil:Ingebjørg Rikardsdotter.JPG|thumb|Ingebjørg Rikardsdotter gift med Myllarguten, født 1806, død 1885. Gravstein ved Rauland kirke]] 
I årene som fulgte var Tarjei over store deler av Telemark og spilte i gjestebud og bryllup. Ryktet gikk om at han var en framifrå utøver, og derfor ble han også tilsvarende etterspurt. 
 
Han giftet seg med Ingebjørg Eddandshaugen, husmannsdatter fra Edland i Vinje, i [[1830]]. Sammen fikk de ti barn, blant dem sønnene Rikard, Gregar, Sigurd og Torgeir.<ref name=":0" /> De tre eldste giftet seg med hver sin søster fra garden Flatastøyl, noe som fikk faren til å bemerke: «Dom er så Flatastøyl-gælne, mine bonn». Flere av deres etterkommere finnes som spelemenn og utøvere i Telemark den dag i dag (se nedenfor).

Det er ikke sagt at Tarjei var den letteste å leve med. Han var svær til å skifte sinn, en uryddig kunstnernatur og en drømmer. Han var ikke praktisk anlagt, og kunne i grunnen bare spille fele. I andre saker kunne han være håpløst langsom. Han trengte alltid hjelp i pengesaker. Slik var det han fikk økonomisk sikring av bonden Rikard Aslaksson Berge i Rauland, da han kjøpte småbruk der.

Etterhvert ble spelferdene hans lenger, og han fór over fjellet til Setesdal og over til Vestlandet, hentet spell og gav spell, og tevlet med bygdenes beste spelemenn. Han var på en gang selvbevisst og beskjeden på egne vegne. Gjennom ham ble det særlig mye utveksling mellom bygdene i [[Hardanger]] og [[Voss]] på den ene sida og dem i Vest-Telemark på den andre. Han var også i Ryfylke, i Suldal og i Røldal. Men av alle spelemenn han møtte, satte han mest pris på [[Håvard Gibøen]] fra Møsstrond og [[Knut Lurås]] fra [[Tinn (kommune)|Tinn]].