Redigerer Mykene (avsnitt)

== Historie ==
=== Neolittisk tid ===
[[Fil:Mycenae northern gate 2006.JPG|thumb|Aigisthos-graven, utenfor murene til borgen.]]
[[Fil:Mycenae ruins dsc06390.jpg|thumb|right|Utsyn fra [[akropolis]]en, eller den «høye by».]]
I [[neolittisk tid]], bondesteinalderen, er det er bare funnet spredte skår fra forstyrrede rester som kan dateres til denne perioden før rundt 3500 f.Kr. Stedet ble bebodd, men lagene er ødelagt av senere bebyggelse.

[[Akropolis]], befestningen på en høyde i innlandet på en slette med god utsikt i alle retninger var således ideelt posisjonert for å være et maktsenter, særlig ettersom den overvåket alle lette ruter til [[Korinteidet]]. Foruten dets sterke strategisk posisjon som var lett å forsvare, var det i et område som var velegnet for å dyrke korn og hadde godt med tilgjengelige vannressurser.<ref name="Bury_20"/> Det er kun utydelige spor etter den neolittiske bosetningen på stedet, men det har vært kontinuerlig bosatt siden tidlig neolittisk tid ([[Helladisk |EN]]; ca. 5000–ca. 4000 f.Kr.) via [[Helladisk|tidlig helladisk tid]] (EH; ca. 3200–ca. 2000 f.Kr.) og midtre helladisk tid (MH; ca. 2000–ca. 1550 f.Kr.). Regnbuekeramikk fra tidlig neolittisk tid (EN) utgjør den tidligste keramiske bevisene som hittil er funnet.<ref>Shelton (2010), s. 58.</ref>

=== Tidlig og midtre bronsealder ===
Befolkningen hadde vokst betydelig ved midtre helladisk tid. Som andre steder var en dominerende [[Minoisk kultur|minoisk]] innflytelse gjeldende fra minst rundt 1600 f.Kr., de første bevisene på dette kommer fra [[sjaktgrav]]er som ble oppdaget i 1876 av [[Heinrich Schliemann]].<ref name="Bury_20"/> Schliemanns sjaktgraver kom til å bli kjent som Sirkel A for skille dem fra Sirkel B-graver som ble funnet ved en senere dato, skjønt Sirkel B er graver fra tidligere dato, fra ca. 1650 til ca. 1500 f.Kr. og er innenfor epoken midtre helladisk III (MHIII). Sirkel A er datert til 1500-tallet f.Kr., inkludert overgangen fra midtre til sen helladisk tid IA (LHIA; ca. 1500–ca. 1500 f.Kr.).<ref name="Bury_20"/> Innholdet av de eldre Sirkel B-gravene er mindre rikt på gravgods enn de fra Sirkel A.<ref>Bury & Meiggs (1975), s. 22</ref>

Materialet av keramikk strekker seg fra hele tidlig helladisk og ble oppdaget i 1877–1878 av Panagiotis Stamatakis i en lav dybde i den sjette sjaktgraven i Sirkel A. Ytterligere EH og MH-materiale ble avdekket nedenfor veggene og gulvene av palasset på akropolis’ høyde, og utenfor Løveporten i området til den eldste gravområdet.<ref name="Forsén_51-52"> Forsén (1992), «Mycenae – Argolid (A:5)», s. 51–52.</ref> De første gravene i grop- eller hellekister i MHII (ca. 1800 f.Kr.) på den vestlige skråningen av akropolis var i det minste delvis innelukket av den eldste [[Forsvarsmur|kretsen av murverk]].<ref name="Forsén_51-52"/>

=== Sen bronsealder ===
[[Fil:Replicas of Mycenaean swords and cups.jpg|thumb|Mykenske sverd og drikkebeger, etterligninger på museum.]]

I fraværet av dokumenter og objekter som kan bli datert med nøyaktighet, kan hendelsene ved Mykene kun bli datert forholdsvis innenfor begrensningene av helladisk kronologi som hviler på kategoriseringen av lagdelte materielle objekter, hovedsakelig keramikk, innenfor det besluttede historiske rammeverket. Mykene utviklet seg til en betydelig makt i løpet av LHI (ca. 1550–ca. 1450 f.Kr.) og er antatt å ha vært det fremste senteret for egeisk sivilisasjon gjennom 1400-tallet f.Kr. i en slik grad at de to hundre årene fra rundt 1400 f.Kr. til rundt 1200 f.Kr. (tilsvarer LHIIIA og LHIIIB) er kjent som mykensk tidsalder. De minoiske hegemoniet endte i tiden rundt 1450 f.Kr. og det er bevis for at Knossos var okkupert av mykenere fram til også dette senteret ble ødelagt i tiden rundt 1370 f.Kr. Fram da av svulmet mykensk ekspansjon rundt Egeerhavet uhindret inntil det massive sammenbruddet i samfunnet på den første halvdel av 1000-tallet f.Kr. (LHIIIC) hvor den mykenske sivilisasjon gikk under og kulminerte med at også Mykene ble ødelagt ca. 1150 f.Kr.

=== Forsvarsverk og gravanlegg ===
[[Fil:Mykene.Treasure.of.Atreus.tholos.jpg|thumb|Inngangen til Klytaimnestra-graven ved Mykene, eksempel på tholos, eller bikubegrav.]]
[[Fil:MaskOfAgamemnon.jpg|thumb|Agamemnons gullmaske.]]
Viktigheten av fortiden i det mykenske samfunnet er vist særskilt i de bemerkelsesverdige sjaktgravene i Sirkel A som ble funnet av Heinrich Schliemann i 1876 og det rike gravgods i dem ble forstått som typisk mykensk med deres ansiktmasker av gull. Han sendte et telegram til den greske kongen hvor han slo fast at han med stor glede har funnet «gravene til [[Agamemnon]], [[Kassandra]], Eurymedon og deres følge, alle drept i en bankett av [[Klytaimnestra]] og hennes elsker [[Aigisthos]].»<ref name="Price_25"> Price & Thonemann (2010), s. 25</ref> Det ble senere klart at gravene ble datert til rundt 1700-1600 f.Kr., og således langt eldre enn det palasset på Mykene, og dessuten langt eldre enn den konvensjonelle dato for [[Trojakrigen]]. 

Etter 1300 f.Kr. da forsvarsmuren ble utvidet mot sørvest, noe som økte området til akropolis med over en tredjedel, og Løveporten ble bygget, fikk grav Sirkel A særskilt behandling. Andre deler av det omliggende gravområdet ble bygget over, men seks sjaktgraver ble bevart. En enorm ny mur ble bygget, noe som opprettet et langt høyere bakkenivå. Rundt den ble bygget et omfattende sirkulært brystvern med ankomst via den nye Løveporten. Den storstilte hovedankomsten til Mykene, Løveporten, er hva som mest kjente fra Mykene. Den ble bygget i tiden rundt 1250 f.Kr. på nordvestsiden av akropolis og har navn etter et dypt relieff av to hunløver i heraldisk positur som står over inngangsporten.<ref>Gates (2003), s. 136–137.</ref> Etter å ha passert porten går en trapp forbi Sirkel A og opp til palasset. Løveporten var konstruert i form en av en avlastende triangel for å støtte opp vekten av steinene. Innenfor den ble en del av de opprinnelige gravstelene fraktet som om herskerne i Mykene etter 1300 f.Kr. markerte kontinuitet og at de var de rettmessige arvingene til de gravlagte herskerne i de langt eldre sjaktgravene.<ref name="Price_25"/>

På utsiden av forsvarsmuren er det ti hellekistegraver i midtre helladisk stil og flere sjaktgraver, som har sunket dypere. Rike gravgods marker gravene som muligens kongelige. Hauger over toppen inneholder brukne drikkebegre og bein fra et måltid, noe som kan bevitne om mer enn en ordinær avskjed.<ref>Velikovsky (1999); Schorr, Edwin M.: [http://www.varchive.org/schorr/use.htm «Later Use of Grave Circles»], ''Applying the Revised Chronology''</ref> Steler rager over gravhaugene.

Grav Sirkel A, omgitt av murer, inkluderer ytterligere seks sjaktgraver med ni kvinner, åtte menn og to barn. Gravgodset er mer kostbart enn i Sirkel B. Tilstedeværelsen av dekorerte og graverte sverd og dolker, foruten spyd- og pilspisser, etterlater liten tvil om det er høvdinger og deres familier som er gravlagt. En del kunstobjekter fra gravene er en [[rhyton]], drikkebeger av sølv, hva som kalles [[Agamemnons dødsmaske]] i gull, en stor gullkopp som har fått navnet [[Nestors kopp]], foruten våpen av ulike slag, både offergaver og ordinære.

Den britiske arkeologen [[Alan Wace]] delte de ni [[tholos]]gravene, formet som bikube- eller kuppelformede steinbygg, i grupper av tre, hver basert på arkitektur. Hans eldste, kyklopiske grav, Epano Phournos, og den såkalte Aigisthos-graven.<ref>[https://drdudsdicta.com/tag/epano-phournos-tomb/ «Tombs of Mycenae: the Forgotten Five»], ''Dr Dud's Dicta'', 12. juli 2014</ref> Begravelse i tholoi er forstått som at det erstattet begravelse i sjaktgraver. Den omsorg som ble tatt for å bevare sjaktgraver bevitner at de ble holdt som en del av en kongelig arv, gravene til forfedrehelter. Ved å være mer synlige ble alle tholoigravene plyndret allerede i antikken, eller i senere historisk tid.

Waces andre gruppe av tholoi er datert mellom LHIIA og LHIIIB: Kato Phournos, Panagia Tholos, og Løvegraven. Den siste gruppen, Gruppe III: Atrevs' gravkammer, Klytaimnestra-graven og Genii-graven, er datert til LHIIIB ved et potteskår under terskelen til Atrevs' gravkammer, den største av de ni gravene. Som med skattekammeret til Minyas ved Orkhomenós i [[Boiotia]] har graven blitt plyndret for dets innhold og monumentets karakter har blitt glemt og fikk det tradisjonelle navnet «Skattekammeret».

=== Palasskultur ===
[[Fil:Mycenae lion gate detail dsc06384.jpg|thumb|Detalj av Løveporten, den eneste monumentale skulpturen fra bronsealderens Hellas.]]
Ved en konvensjonell dato av ca. 1350 f.Kr. ble befestningen av akropolis og andre omliggende høyder ombygd i en stil som kalles [[kyklopisk mur]] grunnet at seinblokkene som ble benyttet var så store og massive at de ble i senere tid antatt å være bygget av [[mytologi]]ske enøyde kjemper kalt [[kyklop]]er.<ref>French (2002), s. 56.</ref> Innenfor disse murene, hvorav mye fortsatt kan bli sett, ble suksessive monumentale palasser bygget. Det siste palasset, ruinene av det er fortsatt synlig på Mykenes akropolis, er datert til begynnelsen av sen helladisk tid (LHIIIA). Eldre palasser må ha eksistert, men de hadde blitt fjernet eller bygget over.

Konstruksjon av palasser på denne tiden med en tilsvarende arkitektur var rådende over hele sørlige Hellas. De hadde alle en ''[[megaron]]'', eller et tronerom, med en opphøyd sentral arne (ildsted) under en åpning i taket, som var støttet opp av fire søyler i en kvadrat rundt arnestedet. En trone var plassert mot midten av en vegg på siden av arnen, noe som ga et uforstyrret syn av herskeren fra inngangen. Freskoer dekorerte veggene og gulvet. Ankomsten til rommet fra en gårdsplass med ''[[portiko]]'' med søyler. En storstilt trapp førte fra en terrasse nedenfor gårdsplassen på akropolis.

Palasset i Mykene, som et økonomisk og administrativt senter, var en del av et palassystem på det greske fastlandet. Det var tilsvarende sentre i [[Pylos]], [[Tiryns]], Midea, [[Asine]], [[Theben (Hellas)|Theben]] og [[Gla]]. Det var en lang utviklingsprosess fra spredte høvdingdømmer på 2000-tallet f.Kr. mot mer sentraliserte statsdannelser. Palassystemet i Hellas er yngre enn de på Kreta, som var dominert av minst sju (eller ti) palasser, hvor Knossos fra midten av 2000-tallet f.Kr. er det mest kjente.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 18, 22</ref> De rundt ti palassene på Kretadannet et nettverk av sentrer som hadde felles arkitektonisk struktur og tilsvarende funksjoner. De fraktet varer seg imellom og hadde antagelig også annen samhandling.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 21</ref>

De mykensk palassene som etablerte seg rundt 1400 f.Kr. fulgte også et felles mønster, men til forskjellige fra de [[Minoisk kultur|minoiske]] på Kreta. Palasset i Pylos er det best bevarte, og har tilsvarende arkitektonisk struktur som det i Mykene. De hadde alle en akropolis på en høyde, hvor Gla var det med mektigst befestning.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 24</ref> Rundt palassentrene var det betydelige bosetninger, en del som store landsbyer, ved Mykene dekket de rundt 32 hektar. Innenfor palasset var det en hersker, ''wa-na-ka'', wanax, som hadde sist ord indre beslutninger og ekstern diplomati. Under ham var det rekke myndighetspersoner og adel. En form av de lokal myndighetspersonene ble kalt for ''basileis''. Deres autoritet hvilte kanskje på slektskap og overvåket lokal produksjon av håndverk, men deres posisjon endret seg over tid, selv etter at palassystemet ramlet sammen med den mykenske kultur, og fikk betydning «adelig» og til sist «kongelig», se ''[[Basileus]]''.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 25-26</ref>

En av de få grupper med utgravde hus i landsbyene utenfor Mykenes murer ligger bortenfor grav Sirkel B og tilhører samme periode. De har fått konvensjonelle navn som Skjoldhuset, Huset til oljehandeleren, Huset til sfinksene, og Vesthuset. Disse var antagelig boliger og verksteder. I motsetning til de minoiske palassene ble ikke varer lagret sentralt, men de ble nedtegnet og administrerte landbruksprodukter andre steder. Viktigst synes den interne redistribuering av varer, særskilt prestisjefylte varer som parfymerte olje som ble utvekslet langt utenlands, antagelig i bytte mot metaller, krydder og elfenbein.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 26</ref>

Palassene på Kreta var større enn de mykenske på det greske fastlandet, men begge var langt mindre enn de samtidige palassene i [[Levanten]]. Mykenes palass var på 1 hektar innenfor en borg på nær 4 hektar mens Knossos på Kreta hadde et palass på nær 2 hektar og palasset inkludert befestning i Hattusa var ikke mindre 180 hektar. Den store forskjellen marker vesensforskjell i kompleksitet mellom de minoiske og mykenske palassystemene. I motsetningen til statene i Levanten utviklet de ikke skriftlige lover eller skriftsystemer i variert kontekst eller litterære sammenhenger, men de utviklet en form for skriftsystem i begrenset kontekst.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 28</ref>

=== Ekspansjon ===
[[Fil:Homeric Greece-en.svg|thumb|300px|[[Homer]]s [[Hellas]].]]
I Mykenes tempel bygget innenfor borgen er det funnet en [[skarabé]] av dronning [[Teje]] av [[Oldtidens Egypt|Egypt]], ektefelle av [[Amenhotep III]], plassert i rommet med idoler ved siden av minst en statue. Amenhotep IIIs forhold med ''m-w-k-i-n-u, *Mukana'', har blitt bekreftet fra en inskripsjon ved Kom el-Hettân, dødstempelet til Amenhotep III ved [[Luxor]].<ref>Cline & Stannish (2011)</ref><ref>[http://ape-egypt.org/user/BYTNe/31298 «Scarab Queen Tiye name faience Amenhotep III Mycenae Greece»], ''APE, Archaeological Photography Exchange''</ref> Amenhoteps styre er sammenfallende med sen helladisk IIIA og at skarabéen ble gitt til en eldre generasjon, som siden bygget borgen som kyklopisk, og deretter flyttet den egyptiske kostbarheten, som vitnet om langveisfarende kontakt, til palasset.

Allerede i sen helladisk tid (LHIIIA:1) kjente oldtidens egyptiske monarki til *Mukana som navnet på en hovedstad på nivå av Theben og Knossos. Noe senere (LHIIIB) hadde Mykenes politiske, militære og økonomiske innflytelse strukket seg så langt som Kreta, Pylos i vestlige Peloponnes, og til Athen og Theben. Bosetning var allerede nådd kysten av Anatolia. En konflikt med [[Hettittene|det hettittiske rike]] over deres besittelse ved en da strategisk lokalisering, [[Troja]], var uunngåelig. I folkeminnet og mytologien hersket den mektige pelopideætten over mange av de greske statene, en gren av denne var atreidedynastiet ved Mykene.

Den minoiske innflytelse på øyene i Egeerhavet og mønsteret av oversjøisk bosetning endret seg med mykensk ankomst og bosetning på Kreta. Minoisk innflytelse ble erstattet av sterk mykensk. Hovedsakelig i keramikk, både importert og produsert lokalt, følger mykensk mønster. Mer betydningsfullt er at hus og gravanlegg følger mykensk mønster. En sone av mykensk bosetning strakte seg ned kysten av Anatolia fra [[Milet]]os og til øyene, også [[Rhodos]].<ref>Price & Thonemann (2010), s. 36</ref>

=== Nedgang ===
* ''Se hovedartikkel, [[Bronsealderens sammenbrudd]]''

Ved 1200 f.Kr. var Mykenes makt i nedgang, og til sist, i løpet av 1100-tallet f.Kr. fikk den mykenske dominansen fullstendig sammenbrudd. Den endelige ødeleggelsen av Mykene utgjorde en del av den generelle [[Bronsealderens sammenbrudd|sammenbruddet i bronsealderen]] på det greske fastlandet og bortenfor. Innenfor en relativt kort rundt 1200 f.Kr. ble alle palasskomplesene i sørlige Hellas brent og ødelagt, inkludert det i Mykene. Utvandrede befolkningsgrupper dro til tidligere mykenske kolonier i Anatolia og andre steder hvor de kom til å snakke en [[Jonisk gresk|jonisk dialekt]]. Det ble tidligere tilskrevet [[Den doriske invasjon|en dorisk invasjon]] av [[grekere]] fra nord, men denne tradisjonelle forklaringen er nå betvilt som årsaken for ødeleggelsen av de mykenske palassene. 

Den amerikanske arkeologen [[Emily Vermeule]] og andre har isteden formulert at katastrofene på det greske fastlandet som la Mykene og de andre palassene i grus var ankomsten av de uklare [[havfolkene]] som påførte kaos i Egeerhavet.<ref>Vermeule (1960), s. 67.</ref> I henhold til egyptiske opptegnelser ble det hettittiske rike ødelagt ved havfolkene, og deretter angrep Egypt under [[19. egyptiske dynasti|19.]] og [[20. egyptiske dynasti|20. Dynasti]] (ca. 1300–1164). De kan være tilknyttet ødeleggelsen av de mykenske sentrene. Nedtegnelser ved Pylos omtaler angrep fra havet. Det er generelt tre former for forklaringer på ødeleggelsene: utenlandske angrep (havfolkene), interne stridigheter og naturlige katastrofer (jordskjelv). Enkelte forskere fremmer kun én av forklaringene, men antagelig var det ikke bare én årsak til at et utbredt samfunnssystem som palasskulturen som ved Mykene, som hadde fungert i århundrer, til å rase sammen.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 42</ref> På det greske fastlandet tidlig på 1200-tallet f.Kr. synes det å ha vært en rekke jordskjelv. Amos Nur har fremmet jordskjelv som en viktig årsak,<ref>Nur (2008), kapittel 8: Earthquake Storms and the Catastrophic End of the Bronze Age, s. 224–245.</ref> men ødeleggelser fra jordskjelv er jevnlig fenomener og de fleste tilfeller blir samfunnene bygget opp igjen. Angrep utenfra og/eller innenfra kan også ha vært en årsak, men øyene i Egeerhavet synes ikke å ha vært påvirket, og det er ingen klare bevis på angrep fra havfolkene på det greske fastlandet. Tørke kan ha bidratt til den mykenske nedgangen ved at landbruket sviktet, men det er ingen klimatologisk bevis som støtter dette. [[Manolis Andronikos]] har fremmet interne konflikter som førte til samfunnsmessige revolusjoner og omkastninger,<ref>Andronikos (1954), s. 221–240.</ref> men ettersom alle de mykenske palassene synes å fått et sammenbrudd omtrent samtidig er det en forklaring som ikke har bred akademisk støtte.<ref>Desborough (1975), s. 658–677.</ref> [[George E. Mylonas]] mener å påvise at etter 1200 f.Kr. var det en del forsøk på gjenoppretting i Mykene, og mener at herskerne var i innbyrdeskrig som ble fulgt av en dorisk invasjon.<ref>Mylonas (1966), s. 232.</ref>

Det er klart at det var et systemsammenbrudd. Palasskulturen gikk i oppløsning. Handelsveger ble brutt eller forstyrret, og det oppsto et tap av lese- og skrivekyndighet. Det er ikke nødvendigvis utelukkende én bestemt årsak til sammenbruddet, ikke nødvendigvis samtidig, men kanskje i et samspill som skapte en form for dominoeffekt i kulturene i Midtøsten og rundt Egeerhavet. Sammenbruddet ved den sene bronsealder har markert begynnelsen på hva som har blitt kalt for [[De mørke århundrer i Hellas|den gresk mørke tidsalder]] og som varte i mer enn 400 år. Palasset ved Mykene fikk økonomiske problemer som det ikke klarte å utbedre og hvor det komplekse samspillet i samfunnet rundt brøt sammen. Palasset ble ikke bygget opp igjen, det administrative systemet opphørte, og med det også det første primitive skriftsystemet, [[Linear B]].<ref>Price & Thonemann (2010), s. 44</ref>

=== Senere epoker ===
Under [[arkaisk tidsperiode]] (800 f.Kr. – 480 f.Kr.), etter den mørke tidsalder, ble et tempel for Hera bygget på høyden av den mykenske borgen. En kontingent av soldater fra Mykene kjempet ved [[Slaget ved Thermopylene|Thermopylene]] (480 f.Kr.) og [[Slaget ved Plataiai|Plataiai]] (479 f.Kr.) under [[perserkrigene]]. I 468 f.Kr. ble Mykene erobret av soldater fra Argos, forviste dens innbyggere og raserte befestningene.<ref>French (2002), s. 142. Sitat: «The dedications continue at the Shrine by the Bridge into the fifth century, probably beyond the disablement of the walls by the Argives in 468 BC.»</ref>

Mykene ble kortvarig bosatt på nytt under den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske perioden]] og det ble bygget et teater over Klytaimnestra-graven. Stedet ble deretter forlatt igjen og ved den romerske perioden i Hellas hadde ruinene ved Mykene blitt en turistattraksjon. Den antikke reisende skribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] besøkte stedet og kortfattet beskrev de framstående befestningene og Løveporten, fortsatt synlig på hans tid.<ref>French (2002), s. 19, 146–150.</ref>