Redigerer Muhammed (avsnitt)

=== Biografiene (sira) ===
Biografikunnskapen om Muhamed er i hovedsak fra:
* [[Urwah ibn al-Zubayr]] (død 713) skrev brev som svar på henvendelser fra en kalif om [[slaget ved Badr]]. Han er ikke kjent for å ha skrevet bøker om emnet.<ref>Tjønn, Halvor. 2011. "Muhammed slik samtiden så ham", side 10.</ref> 
* [[Wahb ibn Munabbih]] (død ca. 725-737) skal ha skrevet flere bøker om Muhammed, men ingen er bevart. Noe er bevart som sitater hos andre.{{Tr}}
* [[Ibn Shihab al-Zuhri]] (død ca. 737-742) samlet noe stoff, og kan ha vært en hovedkilde for ibn Ishaq.<ref name="Tjønn, 2011, side 10">Tjønn, 2011, side 10.</ref>
* [[Musa ibn ʿ Uqba]] var elev av al-Zuhri, og skrev en notisbok for å undervise sine studenter. Den er nå tapt. Noe er bevart som sitater, men henvisninger til ham er omstridt.{{Tr}}
* [[Ibn Ishaq]] (født ca. 704 og død 767 eller 761) var elev av al-Zuhri. Han samlet inn muntlige tradisjoner som dannet grunnlaget for en viktig og omfattende biografi – ''Livet til Allahs profet'' ([[Sirat Rasul Allah]]). Hans biografi er bevart i en redigert form gjennom [[Ibn Hisham]] (død 833) og [[Muhammed ibn Jarir al-Tabari]]. Ibn Ishaq gjorde utstrakt bruk av kildehenvisninger, det vil si hvem han hadde opplysningene fra og hvem de igjen skal ha fått det fra. Når han fikk overlevert avvikende opplysninger fra flere informanter, gjengir han ofte ulike varianter av samme fortelling, med tilleggskommentaren at bare Allah vet hva som er rett.<ref>Tjønn, 2011, side 18.</ref>
* Abu Abdullah Muhammed Ibn Omar ibn Waqid al-Aslami (kjent som al-Waqid) (født ca. 748) skrev verket "Boken om historien og felttoget", som omhandler Muhammeds ti siste leveår. Den er bevart.<ref name="Tjønn, 2011, side 10"/>
* Abu Jafar Muhammed bin Jari al-Tabari (født ca. 839) skrev verket "Profeters og kongers historie". Flere bind er viet Muhammeds liv.<ref name="Tjønn, 2011, side 10"/>
* Senere fulgte andre biografer som i stor grad bygger på Ibn Ishaqs, men presenterer også annet tradisjonsstoff, som Ibn Kathir på 1300-tallet.<ref>Tjønn, 2011, side 20.</ref>

Personbiografiene (''Sirat'') om Muhammed oppfattes innen islam som «historiefortellinger uten direkte 'juridisk' eller teologisk betydning», og beskrevet som en motsetning til [[hadith]]; det er hadith som har dannet grunnlaget for «det 'Muhammed-bilde' som den tidlige islamske 'samtiden' satte opp som et mønster for et godt og rettskaffent liv og en 'korrekt' islamsk levemåte.»<ref>Amund Bjørsnøs. «[http://www.arrvev.no/bok/en-muhammed-reportasje En Muhammed-reportasje] {{Wayback|url=http://www.arrvev.no/bok/en-muhammed-reportasje |date=20140502010246 }}». I: ''Arr''; nr 4, 2011. Anmeldelse av [[Halvor Tjønn]]s bok ''Muhammed – slik samtiden så ham''.</ref>

Siden biografiene bygger på muntlige kilder, er det en del forskjeller, men de er i stor grad samstemte om hovedtrekkene. Det kan skyldes at alle har brukt biografien til Muhammed Ibn Ishaq som kilde. Både al-Waqid og al-Tabari har trolig hatt tilgang på en eldre variant av biografien til Ibn Ishaq, enn den som er bevart. De viser til tekster hos Ibn Ishaq som senere er redigert bort.<ref>Tjønn, 2011, side 11.</ref> Kildene ble betraktet som levende kilder som ble omskrevet og omredigert, som tilpasset seg den til enhver tid rådende teologiske tenkningen i samtiden.<ref>Sarah Zubair Mirza: ORAL TRADITION AND SCRIBAL CONVENTIONS IN THE DOCUMENTS ATTRIBUTED TO THE PROPHET MUḤAMMAD, A dissertation submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy (Near Eastern Studies) in The University of Michigan, 2010, side 16f med referanse til Chase Robinson: Islamic Historiography – http://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/77783/1/smirza_1.pdf</ref>

Det er ofte bemerket at et sammenhengende bilde av Muhammed ikke kan dannes fra biografiene. Sannhetsinnholdet har blitt gransket på en rekke ulike grunnlag.<ref>Raven, Wim. (1997). "SĪRA". Encyclopaedia of Islam. 9 (2nd ed.). Brill Academic Publishers. pp. 660–3. ISBN 90-04-10422-4.</ref> Wim Raven lister opp følgende argumenter mot kvaliteten av biografiene som at ingen biografier ble utarbeidet i løpet av det første århundret av islam, de mange uoverensstemmelser i forskjellige fortellingene, at yngre kilder hevder å vite mer om Muhammed enn eldre, at det er avvik i forhold til ikke-muslimske kilder, at enkelte deler av biografiene, som mirakler, er uegnet som kilder, at ektheten av poesien gjengitt av Ibn Ishaq, som enten umulig kan ha tilhøre gamle perioder i arabisk kultur eller har blitt tilskrevet personer som ikke er kjent for å ha skrevet dikt.