Redigerer Motte-and-bailey (avsnitt)

== Lignende borger ==
Også tidligere tider benyttet seg av lignende borger. I [[bronsealderen]] og [[jernalderen]] bygde småsamfunn [[bygdeborg]]er på høydedrag i terrenget. [[Angelsaksere]] i England synes å ha bygd bygdeborger ved jevne mellomrom mellom bostedene som beskyttelse for flyktninger mot angrep, først fra [[Wales|walisere]] og [[piktere]], siden mot [[norrøn]]e [[viking]]angrep.

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i ''Magnus Berrføtts saga'' om flere tilfeller hvor den norske hæren bygde borger av trepæler i sirkel med vollgrav utenfor, blant annet på [[Isle of Man]] hvor [[Magnus Berrføtt]] fikk fraktet inn trær fra [[Galloway]] i [[Skottland]]. Derimot er det ikke beskrivelser av de bygde en høyde med et borgtårn.

Etter den normanniske invasjonen av England i 1066 skaffet de seg solide maktposisjoner ved tallrike borger over hele England hvor garnisoner med soldater og riddere kunne bli stasjonert for å slå ned angrep og opprør fra lokalbefolkningen. I de første årene etter 1066 var hurtighet en kritisk faktor, og små borger av typen motte-and-bailey var en effektiv måte å skaffe seg kontroll. Da den normanniske undertrykkelsen var blitt permanent på andre halvdel av 1000-tallet, startet prosessen å bygge de primitive borgene om til faste og sterke militære stillinger til de steinborger som ofte står i dag.