Redigerer Motkultur (avsnitt)

== Radikal motkultur i 1960- og 1970-årene ==
[[Fil:Peace symbol (bold).svg|miniatyr|[[Fredssymboler|Fredssymbolet]], formgitt og først brukt i Storbritannia i kampen for nedrustning av kjernefysiske våpen, ble et betydelig symbol for mange unge.]]
I USA ble motkulturen i 1960-årene identifisert med avvisningen av de konvensjonelle sosiale normene fra tiåret før. Motkulturens ungdom avviste de kulturelle standardene til sine foreldre, særlig rasesegregasjonen og den utstrakte støtten for Vietnamkrigen som innledningsvis kom fra befolkningen, og som etter hvert avtok.<ref>Hirsch, Eric Donald (1993): ''The Dictionary of Cultural Literacy''. Houghton Mifflin. ISBN 0-395-65597-8: ss. 419: «Medlemmene av en kulturell protest som begynte i USA i 1960-årene og Europa før den falmet inn i 1970-årene... i bunn og grunn en kulturell fremfor en politisk protest.»</ref><ref>Covington, Mary Works (2005): ''Rockin' At the Red Dog: The Dawn of Psychedelic Rock''.</ref>

I [[Storbritannia]] var motkulturen i [[1960-årene]] en reaksjon mot de sosiale normene fra 1940- og 1950-årene, skjønt ''«Ban the Bomb»'', protestene mot [[atombombe]]ne sentrerte rundt en opposisjon mot [[kjernefysiske våpen]]. I Norden var også protestene mot Vietnamkrigen en del av den allmenne radikaliseringen. I [[Sverige]] gikk [[Olof Palme]] ut i [[1972]] med en sterk kritikk av den amerikanske bombingen av [[Hanoi]] og snudde opinionen.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=5zwBYkbMZFA&feature=related Palme kritiserar USA för julbombningarna i Hanoi 1972]</ref>

Under 1960-årene økte motsetningene og spenningene i det amerikanske samfunnet, som hadde en tendens til å gå langs [[generasjon]]slinjer når det gjaldt saker som krigen i Vietnam, forholdet til raser, seksuelle skikker, kvinnerettigheter, tradisjonelle forhold til autoritet, og en [[Materialisme|materialistisk]] tolkning av [[Den amerikanske drømmen]]. Hvite middelklasseungdommer — som utgjorde majoriteten av motkulturen — hadde nok fritid til å vende sin oppmerksomhet mot sosiale saker. Disse omfattet støtte til borgerlige rettigheter, kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter, og en avvisning av Vietnamkrigen. Hippiene ble den største motkulturelle gruppen i USA. Motkulturen hadde også tilgang til en media som var ivrig i å fremme deres syn for en større, undrende offentlighet. Demonstrasjoner for sosial rettferdighet skapte langtrekkende forandringer som påvirket mange sider av samfunnet.

Den tradisjonelle populærkulturen ble avvist, noe som best ble oppfattet i utformingen av nye musikksjangre som psykedelisk rock og popart og nye utforskninger av åndelighet. Musikere som eksemplifiserer denne tiden er [[The Beatles]], [[The Grateful Dead]], [[Jefferson Airplane]], [[Jimi Hendrix]], [[The Doors]], [[Cream (band)|Cream]], [[The Rolling Stones]], [[Bob Dylan]], og [[Janis Joplin]].

Stemninger og sinnelag ble uttrykt i sangtekstene og populære slagord i perioden som ''«do your own thing», «turn on, tune in, drop out», «whatever turns you on», «Eight miles high»'', og ''«light my fire»''. Åndelig omfattet motkulturen interesse for [[astrologi]], begrepet «Age of Aquarius» — Vannmannens tidsalder, og kjennskapet til andres astrologiske tegn, fikk Theodore Roszak til uttale «En (sic) eklektisk smak for mystikk, okkultisme og magiske fenomener har blitt en markant særpreg for vår etterkrigens ungdomskultur siden beatnikenes dager.»<ref name="TRbook"> Roszak, Theodore (1968/1969): ''The Making of a Counter Culture: Reflections on the Technocratic Society and Its Youthful Opposition'', Doubleday, New York, ISBN 0-385-07329-1; ISBN 978-0-385-07329-5: «A (sic) eclectic taste for mystic, occult, and magical phenomena has been a marked characteristic of our postwar youth culture since the days of the beatniks.»</ref>

Motkulturen nådde sitt høydepunkt i USA mellom [[1966]] og tidlig i [[1970-årene]]. I Vest-Europa og særlig i Norge begynte den noe senere og varte til slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. Det svant hen av flere årsaker: den amerikanske hovedstrømningens forakt for selvdyrkende [[hedonisme]] og påfallende bruk av lettere og tyngre narkotika, og vanskelighetene som dette medførte; dødsfallene til mange kjente motkulturelle personligheter; slutten på Vietnamkrigen; og slutten på kampen for borgerlige rettigheter og likestilling ved at det ble innført forebyggende lovgivning. Likevel fortsatte motkulturen å påvirke sosiale bevegelser, kunst og samfunnet generelt.

=== Motkulturell litteratur ===
[[Fil:Oz-33-cover.jpg|miniatyr|Omslaget til det britiske magasinet ''Oz'' nr. 33.]]
Motkulturen i 1960-årene og tidlig i 1970-årene skapte sitt eget unike uttrykk også i litteraturen, inkludert [[tegneserie]]r og [[avis]]er, tidvis referert til som [[undergrunnspressen]]. I det som kalles som [[undergrunnstegneserier]], som var frie serier rettet mot voksne og kunne ta opp sosiale og politiske emner, dop og sex, var det særlig [[Robert Crumb]] og [[Gilbert Shelton]] som ble de store navnene. Et vitnemål på deres kvalitet er at begge overlevde undergrunnstiden og motkulturen som de sprang ut av. De seriene de tegnet var titler som ''[[Mr. Natural]]''; ''[[Fritz the Cat]]''; ''[[De fabelaktige frynsete frikebrødrene]]'' og ''[[Feite Freddys katt]]''. Undergrunnstegnerne preget også plakater og plateomslag, Robert Crumb tegnet omslaget til [[Janis Joplin]]s ''Cheap Thrills'', og Gilbert Shelton for [[The Grateful Dead]]s album ''Shakedown Street''. Undergrunnspressen var viktig ved at motkulturen fremmet sine egne alternative ideer, og nyheter i egne aviser. I USA var ''[[Berkeley Barb]]'' og ''[[East Village Other]]'' betydelige, i England ''[[International Times]]'' og ''[[Oz (magasin)|Oz]]'', og Norge var ''[[Vannbæreren]]'' på [[Karlsøy]] den største i omfang og mest innflytelsesrike av kulturmagasinene, men det var ''[[Gateavisa]]'' som hadde størst spredning. Det siste skjedde da Gateavisa brøt med motkulturens uskrevne lov og distribuerte bladet gjennom [[Narvesen]]s kiosker. Ganske raskt steg opplaget til rundt {{formatnum:15000}} eksemplarer i måneden. Bladet fikk mange nye lesere som ikke nødvendigvis var en del av motkulturen. I tillegg var det over hele Vest-Europa og i USA tallrike små lokale blader som sprang opp av den samme motkulturen og ble spredt i små opplag.

[[Fil:Hjelms gate 3 Oslo.jpg|miniatyr|Den rødmalte trebygningen i Hjelmsgate 3 i Oslo var oppholdsstedet til [[Gateavisa]] i 1970-årene og fremover, og her kom norske undergrunnstegnere på trykk for første gang. I andre etasje lå bokkafe Jaap som solgte utenlandske og norske tegneserieblader.]]
Bladene og tegneseriene ble kjøpt i egne hippibutikker som «head shops» i USA og i bokkaféer i Vest-Europa og Norge. I de førstnevnte kunne man også skaffe seg håndgjorte smykker, [[røkelse]], sigarettpapir, klær og lignende. [[Gandalf's Garden]] i Kings Road, [[Chelsea]], i [[London]] var en bokkafé hvor man kunne henge, prate, lese bøker, røyke noe, og drikke kaffe. Gandalf utga også et tidsskrift av samme navn.<ref>[http://www.sunrise-press.co.uk/Sunrise_Press/A_psychedelic_trip_around_London_page_1.html ''London a Map of the Underground''] {{Wayback|url=http://www.sunrise-press.co.uk/Sunrise_Press/A_psychedelic_trip_around_London_page_1.html |date=20120825021903 }}</ref> En annen engelsk bokkafe var Mushroom Books som lå i området Lace Market i [[Nottingham]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.thesparrowsnest.org.uk/index.php?option=com_content&view=article&id=19:keith-leonard-1948-2009&catid=2:blog&Itemid=11 |tittel=''Mushroom Books, Nottingham'' |besøksdato=2010-08-22 |arkiv-dato=2014-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140107161016/http://www.thesparrowsnest.org.uk/index.php?option=com_content&view=article&id=19:keith-leonard-1948-2009&catid=2:blog&Itemid=11 |url-status=yes }}</ref><ref>[https://archive.today/20120527014115/http://www.thisisnottingham.co.uk/news/Founder-radical-bookshop-dies/article-1254803-detail/article.html ''Founder of radical bookshop dies'']</ref> I Norge var [[Hjelmsgate 3]] i [[Oslo]] et møtested. Her var det verksted, kulturgrupper, vegetarisk spisested, bokkaféen «Jaap van Huysmands minde» (til daglig kalt «Jaap»), og redaksjonen til Gateavisa, en av de lengstlevende alternative aviser i verden.