Redigerer Moser-miljøet (avsnitt)

== Forskningsenhetene i Moser-miljøet ==
;Nevrolaben/Moserlaboratoriet ved Institutt for psykologi (1996–2004)
Nevrolaben, også kalt Moserlaboratoriet<ref>«[https://forskning.no/hjernen/oppdaget-ny-minnekrets-i-hjernen/1085946 Oppdaget ny minnekrets i hjernen]», forskning.no, 26. juni 2002</ref> (eller Moser-gruppen), var en forskergruppe ved [[Institutt for psykologi (NTNU)|Institutt for psykologi]] som ble starten på Moser-miljøet og forskningen som ledet til Nobelprisen i 2014. Ekteparet Moser ble ansatt ved Institutt for psykologi i 1996 og bygget opp sitt eget hjerneforskningslaboratorium ved instituttet. Miljøet var da organisert i Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi, med Edvard Moser som seksjonsleder frem til 1999. I 2000 bestod laben av 15 forskere, studenter og teknikere.<ref>[https://web.archive.org/web/20000929095411/http://www.svt.ntnu.no/psy/laboratorium/NevroLab/members.htm Nevrolaben (Moser-gruppen)], 29. september 2000</ref> I 2001 ble Seksjon for biologisk psykologi slått sammen med andre seksjoner til Faggruppe for Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi, der ekteparet Moser var formelt ansatt frem til 2004.

;Senter for hukommelsesbiologi (2002–2012)
Senter for hukommelsesbiologi var et senter for fremragende forskning finansiert av [[Norges forskningsråd]] i perioden 2002–2012, med utspring i Moser-gruppen ved Institutt for psykologi og ledet av Edvard og May-Britt Moser. Senteret var et av de 13 første sentrene for fremragende forskning som ble utpekt i Norge. Senteret var opprinnelig en del av Institutt for psykologi,<ref>{{Kilde www |url=http://www.svt.ntnu.no/psy/forskning/ |tittel=Forskning |besøksdato=2002-12-03 |arkiv-dato=2002-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20021203204457/http://www.svt.ntnu.no/psy/forskning/ |url-status=live }}</ref> men ble senere underlagt Det medisinske fakultet. Senter for hukommelsesbiologi stod bak oppdagelsen av gitterceller i 2005, som gav Moser-paret Nobelprisen.

;Kavliinstituttet for nevrovitenskap (2007–)
Kavliinstituttet for nevrovitenskap, tidligere Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap, ble etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi i 2007 med økonomisk støtte på 7 millioner fra Kavli Foundation, og ble videreført som en permanent enhet også etter utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi. Per 2017 har instituttet sju forskningsgrupper:

* Moser-gruppen, gruppeledere: May-Britt Moser og Edvard Moser.
* Witter-gruppen: gruppeleder: professor Menno Witter. 
* Roudi-gruppen, gruppeleder: professor Yasser Roudi:.
* Kentros-gruppen:, gruppeleder professor Cliff Kentros.
* Whitlock-gruppen: gruppeleder: forsker Jonathan Whitlock
* Yaksi-gruppen: gruppeleder: professor Emre Yaksi
* Doeller-gruppen: gruppeleder: Christian Doeller

;Senter for nevrale nettverk (2013–)

Senter for nevrale nettverk (engelsk: ''Centre for Neural Computation, CNC'') er et senter for fremragende forskning finansiert av [[Norges forskningsråd]]. Forskningsrådet tildelte Moser-miljøet senteret i 2012 for perioden 2013–2023. «Senteret har som mål å forstå de grunnleggende nevrale mekanismene i hjernen, og skal lede an i å avdekke nevrale algoritmer i hjernebarken til pattedyr».<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_sentrene/1224067001844|tittel=Om sentrene - SFF|besøksdato=2018-09-06|språk=no|verk=www.forskningsradet.no}}</ref> Senteret ledes av May-Britt Moser, med Edvard Moser som meddirektør.<ref name=":0">[http://www.ntnu.edu/kavli/about Kavli-instituttets informasjon] Lest 15. oktober 2014</ref>

;Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (2015–)

Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (engelsk: ''Egil & Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits'') ble etablert 2015 med økonomisk støtte fra arvingene etter eiendomsutvikleren [[Egil A. Braathen|Egil Braathen]], hans enke Pauline Braathen og hans nevø og nieser. Donasjonen var på 50 millioner kroner.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Moser får 100 millioner i gave|avis=Gemini.no|url=https://gemini.no/2015/09/moser-far-100-millioner-i-gave/|besøksdato=2018-09-04|dato=2015-09-08|språk=nb-NO}}</ref> Senteret gjennomfører hjerneforskning og samarbeider med universitetssykehuset [[St. Olavs hospital]]. Et av flere prosjekter skal studere endringer i celler og nevrale nettverk i tidlige stadier av Alzheimers sykdom. Dette prosjektet skal gjennomføres side om side med omfattende grunnforskning som utnytter styrken til forskerne ved senteret, og som er nødvendig for å forstå mekanismene og konsekvensene av tidlige stadier av Alzheimer-relaterte endringer i hjernen.<ref name=":1" />