Redigerer Monarki (avsnitt)

==Historie==
Monarki er en av de eldste styreformene. Siden 1800-tallet har de fleste av verdens monarkier blitt avskaffet, og de fleste nasjoner som holder på monarker er [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonelle monarkier]]. 

Blant de få statene som holder på [[absolutt monarki]] ([[enevelde]]) er [[Brunei]], [[Oman]], [[Qatar]], [[Saudi-Arabia]], [[Eswatini]] og [[Vatikanstaten]]. Monarken har også betydelig makt i [[Jordan]] og [[Marokko]].{{tr}}

Den siste nasjonen{{når}} som avskaffet sitt monarki var [[Barbados]], som ble republikk i 2021.{{tr}}

===Afrika===
[[Farao]]er regjerte i [[oldtidens Egypt]] over tre årtusen (ca. 3150 f.Kr. til 31 f.Kr.) inntil Egypt ble opptatt av [[Romerriket]]. I samme periode blomstret mange kongeriker i den nærliggende [[Nubia]]-regionen. [[Kanemriket]] (700–1376) var i [[Sentral-Afrika]]. I [[Øst-Afrika]] var [[Aksumriket]] og senere [[Det etiopiske keiserriket]] (1270–1974) styrt av en rekke monarker. Den siste keiseren i Etiopia, [[Haile Selassie I av Etiopia|Haile Selassie]], ble avsatt i et [[statskupp]]. Kongeriker slik som [[Kongeriket Kongo]] (1400–1914) eksisterte i [[sørlige Afrika]].

Som en del av [[kappløpet om Afrika]] erobrer, kjøpte eller etablerte europeere afrikanske kongeriker og satte seg selv som monarker.

===Europa===
Dusinvis av monarkier har eksistert i [[Europas historie|europeisk historie]]. Mange av dem har ikke lenger en monark: noen monarkier løste seg opp inn i selvstendige stater ([[Østerrike-Ungarn]]), andre ble avviklet ved revolusjon ([[Det russiske keiserdømmet]] endte etter [[den russiske revolusjon]] i 1917), mens andre igjen fusjonerte til en samlet kongemakt.

I Europa i dag er det syv kongeriker ([[Belgia]], [[Danmark]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Spania]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]]), to [[fyrstedømmer]] ([[Liechtenstein]] og [[Monaco]]), ett [[storhertugdømme]] ([[Luxembourg]]) og en suveren bystat ([[Vatikanstaten]]). I tillegg er det en særegen sak med [[Andorra]] (hvor Urgels biskop og den valgte [[Liste over Frankrikes presidenter|franske presidenten]] er samfyrster).

===Asia===
I [[Kina]] er «konge» den vanlige oversettelsen av betegnelsen ''wang'' (王), herskeren før [[Qin-dynastiet]] og i [[De fem dynastiers og ti kongedømmers tid|de ti kongedømmers tid]]. Tidlig i [[Han-dynastiet]] hadde Kina et antall mindre kongeriker, alle ca. på størrelse med et [[fylke]] og underordnet den kinesiske keiseren. Det japanske monarkiet er nå det eneste monarkiet som fortsatt benytter tittelen ''keiser''.

===Nord- og Sør-Amerika===
Monarkier eksisterte blant [[urfolk i Amerika]] lenge før den [[Europeisk kolonisering av Amerika|europeiske koloniseringen]].

[[Førkolumbisk]]e titler brukt i [[Den nye verden]] var blant annet [[cacique]] (i [[Hispaniola]] og [[Puerto Rico]]) [[tlatoani]] ([[nahuatl]] betegnelse for herskeren over en ''[[altepetl]]'', [[Aztekere|aztekisk]] regjeringsform), [[ajaw]] ([[Mayaer]]), [[sapa inka]] ([[Inkariket]]) og morubixaba ([[klassisk tupí]] for «sjef»)

[[Oppdagelsestiden]] og europeisk kolonisering ga omfattende territorier til europeiske monarker. Noen kolonier brøt seg fri og erklærte selvstendighet (slik som [[USA]] under [[den amerikanske revolusjon]]). [[Canada]] og flere andre kolonier ble selvstyrte mens de forble under det britiske monarkiet som [[Samveldet av nasjoner|samveldeland]] eller [[britisk oversjøisk territorium]]. Mellom 1931 og 1983 oppnådde ni tidligere britiske kolonier, inkludert Canada, selvstendighet samtidig som de forble i en [[personalunion]] med britene.

Selvstendige monarkier dukket også opp. [[Agustín I av Mexico|Agustín I]] erklærte seg selv som keiser over Mexico i 1822, etter kolonisering. [[Maximilian av Mexico|Maximilian I]] regjerte som meksikansk keiser fra 1863 til 1867. To medlemmer av Huset Braganza, [[Pedro I av Brasil|Pedro I]] og [[Pedro II av Brasil|Pedro II]] (Brasils siste keiser) regjerte [[Brasil]] som keisere fra 1822 til 1889.