Redigerer Molossiere (avsnitt)

== Antikke kilder ==
[[Fil:Molossian Hound, British Museum.jpg|thumb|Statue av [[molosser]]hund, nå utdød (British Museum).]]
I henhold til historikeren [[Strabon]] var molossierne, sammen med innbyggerne i Khaonia og Thesprotia, de mest kjente av de en gang fjorten stammene i Epirus. I begynnelsen var det khaonierne som styrte hele regionen, deretter thesprotierne, og til sist molossierne. Alle disse tre stammene var hovedgrupper av greske stammer som organiserte seg i Epirus og var blitt mektigere enn alle andre stammer.<ref name="Pyrrhus"/>

Molossierne var også kjent for sine glupske og farlige hunder som ble benyttet av gjetere til å vokte saueflokkene. Dette var en hunderase kalt molossisk hund eller [[molosser]], som var stedegen i Hellas, og fikk sitt navn etter molossierne. Den er nå utdødd, men kanskje stamfaren til [[engelsk mastiff]].

Den romerske forfatteren [[Vergil]] har fortalt at i oldtidens Hellas var en tyngre og større utgave av molossisk hund ofte benyttet av grekere og romere som jakthund (''canis venaticus'') og som vakthund over hus og buskap (''canis pastoralis''). «Aldri med dem på vakt», skrev Vergil, «trengte du å frykte en tyv om natten eller drap av ulver eller iberiske røvere.»

[[Strabon]] nedtegnet også at thesprotierne, molossierne og [[Oldtidens Makedonia|makedonerne]] refererte generelt til gamle menn som πελιοί (pelioi) og gamle kvinner som πελιαί (peliai, fra [[urindoeuropeisk]] *pel-, «[[grå]]»). Sammenlign med [[gammelgresk]]e πέλεια (peleia), «[[due]]», kalt så grunnet dens dunkelgrå farge. Gammelgresk πελλός (pellós), betydde «grå».<ref>Liddell & Scott (1889): [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D%2325405 πελός].</ref> Deres senatorer ble tilsvarende kalt for peligonere (Πελιγόνες), tilsvarende til makedonske peliganere (Πελιγᾶνες).<ref>Liddell & Scott (1889): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dpeliga%3Dnes πελιγᾶνες]</ref>