Redigerer Ml-bevegelsen (avsnitt)

==Historikk==
===Begynnelsen===
Organisatorisk kom bevegelsen i Norge i første omgang særlig til uttrykk i Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF), opprinnelig [[Sosialistisk Folkeparti|SFs]] ungdomsorganisasjon. En marxist-leninistisk opposisjon mot moderpartiet fremstod for alvor på SUFs landsmøte i 1967, og på deres sommerleir samme år. Deretter forsøkte SUF å overta SF og gjøre også SF til et ml-parti. SFs landsmøte i februar 1969 avviste dette fremstøtet. Både SUF og en del eldre partimedlemmer brøt så med SF. SUF skiftet i november navn til Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene), SUF(m-l). Avisen ''[[Klassekampen]]'' utkom første gang i 1969. Samme høst vant SUF(m-l)s underbruk Rød Front for første gang valget i [[Det Norske Studentersamfund]].

Også i [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] fremstod en opposisjon som bekjente seg til marxismen-leninismen Mao Tsetungs tenkning, og som stilte seg kritisk til ledelsens Sovjet-vennlige politikk. I mars 1969 utgav de første nummer av tidsskriftet ''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]''.

===Konsolideringen===
Etter splittelsen SF-SUF ble det dannet en rekke grupper. [[Marxistiske Arbeidsgrupper]] ønsket revolusjon på andre premisser enn SUF og ble aldri en del av ml-bevegelsen. Ut fra en del sosialistiske arbeids- og studiegrupper (SASG) utviklet de eldre marxist-leninistene Marxist-leninistiske Grupper (ML-gruppene eller MLG), som ble dannet i 1970.

I juli 1970 ble 27 maoister ekskludert av NKP. De dannet [[Marxist-Leninistisk Front]] (MLF) og søkte samarbeid med SUF(m-l) og ML-gruppene. Samarbeidet gikk ikke knirkefritt. Sent i 1971 brøt et flertall i MLF, under ledelse av [[Kjell Hovden]] og [[Esther Bergerud]], med SUF(m-l)/MLG. De opprettholdt MLF som en selvstendig organisasjon og vedtok å skifte navn til [[Kommunistisk Arbeiderforbund]] (KA). Et mindretall vedtok å gå inn i MLG, som i mellomtiden var blitt betydelig sterkere. Det som skilte de to retningene innen ml-bevegelsen, var først og fremst synet på bøndene. KA mente bøndene var reaksjonære, mens MLG betraktet bøndene i dagens Norge som allierte fordi de mente hovedmotsigelsen gikk mellom «folket og monopolkapitalen» Også i det nasjonale spørsmålet var det motsetninger. KA anklaget den maoistiske bevegelsen for å være nasjonalister til tross for at KA støttet Stalin og Enver Hoxha i Albania. Det siste var en årsak til at KUL, Kommunistisk Universitetslag, senere brøt med KA.

I [[1972]] fremstod MLG som en enhetlig partibyggende organisasjon (EPO), og [[18. februar]] [[1973]] ble MLG til partiet [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. SUF(m-l) skiftet navn til [[Rød Ungdom]] og ble AKP(m-l)s ungdomsorganisasjon.

===Tilbakegang===
Den norske ml-bevegelsen ebbet ut utover [[1980-årene]], men politikken videreføres av en mindre gruppe, [[Tjen Folket]]. De organisasjonene, publikasjonene og bedriftene som levde videre, fant etter hvert et nytt ideologisk og politisk grunnlag. Dagens parti [[Rødt]], avisen ''[[Klassekampen]]'' og forlaget [[forlaget Oktober|Oktober]] er eksempler på dette.