Redigerer Mineral (avsnitt)

==Identifikasjon etter egenskaper==
[[Fil:Apatite Canada.jpg|thumb|Apatitt]]
[[Fil:Topaz transparent.jpg|thumb|Topas]]
[[Fil:DiamanteEZ.jpg|thumb|Diamant]]
Mineraler kjennetegnes blant annet av sin farge, strek, kløv, glans, hardhet, tetthet, ytre og indre krystallstruktur. De kan være kubiske, pyramideformede, sekskanter, eller ha andre former.

Følgende begrep brukes til å bestemme et mineral:

'''[[Kjemi]]sk sammensetning''' er viktig for klassifikasjonen, Selv grunnstoffmineraler har som regel en blandingsstuktur på grunn av «forurensing» under dannelsen. Et enkelt mineral som [[olivin]] består av (Mg, Fe)<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub> - en blanding av magnesiumrik forsteritt og jern-rik fayalitt. Mineraler kan også etter moderne definisjon ha organisk opphav, slik som [[urea]], [[rav]], en rekke [[salt]]er, og mineraler av [[hydrokarbon]]-struktur. Det er klart at organismer kan danne en del mineraler som ikke kan oppstå anorganisk.<ref>H A Lowenstam, «Minerals formed by organisms», i: ''Science'', nummer 211 (4487), 1981, side 1126–1131.</ref> Enkelte organismer danner også mineralisert vev gjennom utfelling av kalsium, fosfat, silikat (alger, diatomer) eller karbonat (virveldyr).<ref>H C W Skinner,  «[http://minmag.geoscienceworld.org/content/69/5/621.abstract Biominerals]», i: ''Mineralogical Magazine'', nummer 69 (5), 2005, side 621–641.</ref>

'''[[Krystallstruktur]]'''. Den regelbundne oppbygginga av mineralene gjør at de danner [[krystall]]er som er avgrensa av plane flater. Antall flater og vinkelen mellom dem kan brukes til å bestemme et krystall. For eksempel danner kvarts (bergkrystall) sekskanta prismer med en sekskanta pyramide i den ene enden. Under spesielle betingelser – for eksempel når mineraler får vokse uhindra i hulrom i en bergart ([[druse]]r) – kan de utvikle perfekte krystaller. Vanligvis vil imidlertid krystallene være skjeve og fortrukne fordi noen flater har hatt anledning til å utvikle seg bedre enn andre, og i en [[størkningsbergart]] vil krystallformen til de mineralene som inngår i bergarten ikke være gjenkjennelig. Vinklene mellom krystallflatene vil likevel overalt være de samme for samme mineral.
*'''[[Hardhet (materialvitenskap)|Hardhet]]''', vurderes etter en skala med ti nivåer. Den tidelte hardhetsskalaen ble utarbeidet av østerrikeren [[Friedrich Mohs]] på 1800-tallet, og kalles derfor [[Mohs skala]].
** 1 [[Talk]] risses lett med neglen.
** 2 [[Gips]] risses mindre lett med neglen.
** 3 [[Kalkspat]] risses lett med kniv.
** 4 [[Flusspat]] risses mindre lett med kniv.
** 5 [[Apatitt]] risses vanskelig med kniv.
** 6 [[Feltspat]] risser så vidt glass og kan ripes med stålfil.
** 7 [[Kvarts]] risser glass.
** 8 [[Topas]] risser med letthet glass og riper kvarts.
** 9 [[Korund]] risser med letthet glass og riper topas.
** 10 [[Diamant]] risser med letthet glass og kan ikke ripes.
* '''[[spaltbarhet (mineralogi)|Spaltbarhet]]''' eller '''[[kløv (mineralogi)|kløv]]''' er hvordan et mineral kløver. Noen kløver lett i lengden, men vanskelig på tvers. Overflaten i et kløv eller i spalten kan være karakteristisk. Kløv kan spenne fra meget fullkomment kløv – som hos [[glimmer]] – til mineraler som slett ikke lar seg spalte – som kvarts.
* '''[[brudd (mineralogi)|Brudd]]''' er de uregelmessige flatene som oppstår når prøver av dårlig spaltbare mineraler slås i stykker.
** ''Muslig brudd'' med motsvarende forhøyninger og fordypninger på hvert bruddstykke. Muslig brudd er typisk for kvarts.
** ''Jevnt brudd'' med glatte bruddflater.
** ''Ujevnt brudd'' med ujevne (uregelmessige) bruddflater.
** ''Splintrig brudd'' med bruddflater som er splintret, fliset eller knast i stykker.
* '''Farge''' – noen mineraler har bestemte gjenkjennelige farger (egenfarge). Men mange kan ha ulik farge etter graden av forurensing fra andre mineraler.
* ''' [[Strekfarge]] '''er fargen i et riss med en skarp gjenstand (kniv) eller fargen på en finknust prøve av mineralet.
* ''' [[Glans]] '''er hvordan bruddflata eller krystalloverflata reflekterer lys. Glansen kan beskrives som ''metallisk'', ''glassaktig'', ''matt'' eller ''fettet''. Diamant har en egen glans som kalles ''adamantinglans''.
* '''[[Tetthet]]''' regnes i g/cm³. Dette er mineralets egenvekt, som er hvor mange ganger det er tyngre enn vann. Mineraler i bergarter har en egenvekt mellom 2 og 3. Metaller er tyngre. Gull har egenvekt 19,3.
* '''Elektrisk ledningsevne'''
* '''[[Magnetisme]]'''. Av vanlige mineraler finnes bare et par som er magnetiske – [[magnetitt]] og [[magnetkis]].
* '''[[Radioaktivitet]]'''. Noen mineraler er naturlig radioaktive fordi de inneholder radioaktive grunnstoffer som [[uran]] eller [[thorium]].
* '''Oppløselighet'''. Mange mineraler er tungt oppløselige i vann. Men de såkalte [[halogenider]] er eksempelvis lett løselige i vann, slik som [[flusspat]].