Redigerer Michel de Montaigne (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Michel de Montaigne ble født i [[Périgord]] nær [[Bordeaux]] der hans far, adelsmannen og kjøpmannen Pierre Eyquem, hadde kjøpt og pusset opp Montai-[[slott]]et,<ref>[http://www.chateau-montaigne.com ''Château de Montai]</ref> som han tok navn etter da han ble adlet. Montaignes mor, Antoinette de Louppes (egentlig Lopez), kom fra en rik spansk-[[jødisk]] familie som flyktet fra hjemlandet for å slippe unna [[inkvisisjonen]]. Montaignes far hadde i sin ungdom deltatt i krigen i Italia, og ble der kjent med italiensk [[renessanse]] og [[humanisme]], som hans sønn ble oppdratt etter, ut fra [[prinsipp]]et om å unngå tvang, lekser og pugging.<ref>«Montaigne. Mennesket som det er», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 320)</ref> 

Ettersom [[latin]] ble ansett som nødvendig for å få tilgang til kunnskap, hyret Montaignes far en ung tysk latinlærer som ikke kunne ett ord fransk, slik at Montaigne lærte latin slik en lærer seg [[morsmål]]et; av å snakke med omgivelsene. Til og med [[Tjener (person)|tjenerskapet]] måtte lære seg latin til bruk når de snakket med den unge Montaigne. Da han som 7-åring begynte på skolen, snakket han godt latin, men fant seg ikke til rette med den tradisjonelle [[klasserom]]sundervisningen, enda flere av den nyopprettede skolens lærere var internasjonalt kjente humanister, særlig skotten [[George Buchanan]] som også ble lærer for [[Jacob I av Storbritannia|kong Jakob 1.]]<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803095533192 «George Buchanan», ''Oxford reference]</ref> Etter skolen ga han seg i kast med studier i jus og filosofi, og som dommer i overretten i Bordeaux ble han kjent med juristen Etienne de La Boétie<ref>[https://www.cairn.info/revue-imaginaire-et-inconscient-2007-2-page-15.htm Daniel Lefèvre: «Montaigne og La Boétie»]</ref> som med sin interesse for filosofi fikk avgjørende betydning for Montaigne. Vennens død høres ut som et mye tyngre slag for ham enn tapet av fem av de seks døtrene han ble far til.<ref>«Montaigne. Mennesket som det er», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 321)</ref>

Montaigne arvet sin onkels dommerembete i [[1555]], og satt i stillingen i femten år. Den [[28. februar]] [[1571]], på sin 38-årsdag, frasa han seg sine offentlige verv og trakk seg tilbake til slottet Montaigne for å studere [[klassiker]]ne og seg selv.