Redigerer Michael Oakeshott (avsnitt)

== Akademisk karrière ==
[[Fil:Professor Michael Oakeshott, 1964.jpg|thumb|Oakeshott foreleser i Old Theatre ved LSE i 1964. {{Byline|Library of the London School of Economics}}]]

Oakeshott underviste i engelsk ved kostskolen [[Lytham St. Annes]] Grammar School i [[Lancashire]] 1923–1924 før han ble [[stipendiat]] ved Gonville and Caius College i 1925. Han ble collegelektor i 1931 og [[universitetslektor]] i historie i 1933.<ref name="Podoksik">{{Kilde bok|forfatter=Podoksik, Efraim (red.)|år=2012|tittel=The Cambridge Companion to Oakeshott|forlag=Cambridge University Press|isbn=978-0521764674|språk=engelsk|side=xvi–xvii}}</ref>

Oakeshott advarte mot fremveksten av [[nazisme]] og [[kommunisme]] i Europa i 1930-årene, og uttrykte sterk antipati mot disse i sine forelesninger.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Levy, H. m.fl.|utgivelsesår=1934|tittel=Aspects of Dialectical Materialism|publikasjon=Cambridge Review|bind=56|side=108–109}}</ref> Han forsvarte individets rett til ikke å bli direkte involvert i krig i artikkelen «The Claim of Politics» fra 1939. Året etter vervet han seg til artilleriet i [[British Army]]. Mellom 1944 og 1945 tjenestegjorde han som adjutant i en skvadron i [[liaison]]regimentet «Phantom», som rekognoserte ved fronten. Etter krigen vendte han tilbake til lektorstillingen ved University of Cambridge. Han var medlem av redaksjonsrådet, og senere redaktør, i tidsskriftet ''The Cambridge Journal'' 1947–1954.<ref name="Podoksik" /> Sammen med en Cambridge-kollega forfattet han sitt eneste ikke-akademiske verk, en bok om [[veddeløp|hesteveddeløp]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael og Griffith, Guy|år=1947|tittel=A New Guide to the Derby: How to Pick the Winner|utgave=2|forlag=Faber & Faber|utgivelsessted=London|språk=engelsk}}</ref>

I slutten av 1940-årene hadde den gjengifte veddeløpsentusiasten Oakeshott kommet på kant med [[puritanisme|puritanerne]] ved University of Cambridge. Han ble forbigått i utnevnelsen til et ledig professorat i statsvitenskap. I 1949 ble han lektor ved Nuffield College ved [[University of Oxford]], der han ble værende i to år. I 1950 ble han valgt til å etterfølge sosialisten [[Harold Laski]] som professor i statsvitenskap ved London School of Economics. Fabian Society grunnla universitetet i 1895, og det vakte oppsikt og noen protester da konservative Oakeshott ble utnevnt. Mange ved London School of Economics delte imidlertid «Oakeshotts hengivenhet til akademiske dyder i motsetning til ideologiske mål».<ref name="Cranston" /> Oakeshott uttalte senere om sitt politiske syn i et intervju: «Jeg er ikke medlem av noe politisk parti. Jeg stemmer, om jeg må stemme, på det partiet som trolig gjør minst skade. I den grad er jeg en [[Det konservative parti (Storbritannia)|tory]].»<ref name="AP" />

Oakeshott ble professor emeritus ved London School of Economics i 1968, men fortsatte å bidra til mastergradsutdannelsen i idéhistorie, som han hadde tatt initiativ til, frem til 1981. I mellomtiden hadde han også vært gjesteforeleser ved [[University of Birmingham]] i 1952/1953 og [[Harvard University]] i 1958.<ref name="Podoksik" /> På [[epikurisme|epikursk]] vis var han tilbaketrukket fra offentligheten, og avslo en utnevnelse til [[Order of the Companions of Honour]] i 1981. Han godtok å bli opptatt som medlem av [[British Academy]] i 1966, men avslo æresdoktorgrader, med unntak for de som ble tildelt av gamle venner ved [[University of Durham]] og [[University of Colorado]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.michael-oakeshott-association.com/files/NOS2.pdf|tittel=Oakeshott's life and time: a philosophical memoir|forfatter=O'Sullivan, Noël|utgiver=Michael Oakeshott Association|besøksdato=14. juli 2014|språk=engelsk}}</ref>