Redigerer Menneskerase (avsnitt)

== Spørsmål rundt raseinndeling ==
{{Main|Raselære}}
Det dominerende synet innenfor samfunnsvitenskapen i dag er at rase først og fremst er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Innenfor enkelte grener av biologien, særlig [[genetikk]]en, er synet mer nyansert.<ref name="aftenposten.no_2008-01-08">{{Kilde www
 |url            = https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/o6OJR/inni-er-vi-ulike?
 |tittel         = Inni er vi ulike- Meninger - Debatt - Aftenposten.no
 |verk           = aftenposten.no
 |utgivelsesdato = 2008-01-08
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5oxEKaLn5?url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2188490.ece
 |arkivdato      = 2010-04-13
 |url-status    = død 
}}</ref> Et mye brukt argument mot raseindeling er at de [[morfologi (biologi)|morfologi]]ske og [[genetikk|genetiske]] forskjellene ''mellom'' raser er sammenliknet med de morfologiske og genetiske forskjellene ''innenfor'' hver rase. Svært mye av menneskehetens genetiske variasjon er i [[Immunitet (medisin)|immunforsvaret]], og analyser av den genetiske variasjonen hos mennesker viser at 85% av variasjonen forekommer innenfor tradisjonelle rasegrupper, mens bare 15% forekommer mellom raser.<ref>{{Cite journal| last1 = Lewontin | first1 =Richard C.  | year = 1972 | title = The Apportionment of Human Diversity | url = | journal = Evolutionary Biology | volume = 6 | issue = | pages = 381–397 |ref=harv | doi=10.1007/978-1-4684-9063-3_14}}</ref>

Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se ''[[rase]]'') vitenskapelig sett regnes som forholdsvis uinteressant.

Forskningen på menneskeraser («[[rasebiologi]]») har tidligere vært et aktivt forskningsområde.
På grunn av at denne forskningen var [[pseudovitenskap]]elig og ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag.
Eksempler på misbruk var (og tildels er) [[etnisk rensning]], [[eugenikk]], [[Antisemittisme|jødeforfølgelsen]], [[rasehygiene]], [[sosialdarwinisme]], [[lobotomi|lobotomering]] og [[tvangssterilisering]] av [[tatere]] og [[fornorsking av samer]] i [[Norge]]. Avvisningen av rase som en realitet har vært særlig sterk i [[samfunnsvitenskap]]en, mens studer av mennesker som biologisk vesen, inkludert forskjeller mellom nålevende menneskegrupper, har fortsatt i deler av [[naturvitenskap]]en.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Marks, J,|tittel=Anthropological Taxonomy as Subject and Object: The Consequences of Descent from Darwin and Durkheim|publikasjon=Anthropology Today|utgivelsesår=2007|bind=23|nummer=4|side=7-12|url=http://www.jstor.org/stable/4620371|besøksdato=2015-04-17}}</ref> Fokuset har imidlertid endret seg bort fra fysisk måling og klassifisering, til [[genetikk]] og vekt på prosesser.