Redigerer Mellomistid (avsnitt)

==Klima i mellomistider==
Mellomistidene innledes gjerne med en relativt varm periode med rask smelting av isbreene, etterfulgt av en noe kjøligere periode. Så følger et ''interglasialt optimum'' eller ''klimatisk optimum'' der gjennomsnittstemperaturen når de høyeste verdiene for perioden. Det globale havnivået stiger samtidig som isen smelter. I områder med flere kilometer tykk is trykker vekten av isen jordskorpen ned i [[mantelen]].

Dette skjedde også med [[Den skandinaviske halvøy]] (Norge og Sverige) i siste glasiale periode. Etter hvert som isens utbredelse, både på den nordlige og sydlige halvkule, minsket, steg havnivået. [[Landhevning]]en av Den skandinaviske halvøy skjedde ikke tilsvarende raskt. Dette medførte at havnivået mange steder i Norge etter hvert (i løpet av noen tusen år) befant seg omkring 100&nbsp;m over det gamle nivået for strandlinjen. Etter hvert som Den skandinaviske halvøy sakte hevet seg opp fra jordens mantel, etter at vekten av isen hadde forsvunnet, trakk strandlinjen seg stadig lenger ned, til den var nede på dagens nivå. 

Lenger syd på kloden, f. eks. i [[Syd-Europa]], ved [[Middelhavet]] og omkring [[ekvator]], hvor det ikke var is, og hvor landmassene derfor ikke ble tynget ned, resulterte selve istiden i at [[strandlinje]]n sank med ca. 100&nbsp;m. Dette skjedde svært gradvis, over en periode på mange tusen år. Når så den glasiale perioden (istiden) gikk mot slutten, førte [[smeltevann]]et til at havnivået i disse områdene vendte tilbake til sin gamle strandlinje fra f.eks. {{formatnum:100000}} år tidligere. 

Over tidsrom på flere tusen år skjer temperatursvingningene forbundet med istider, svært sakte, men ikke jevnt. Gjennom årtusener inntreffer flere perioder hvor isbreene rykker både fram og tilbake, slik som i [[Den lille istid]] fra rundt 1400 til 1800. 

Når mellomistidene går mot slutten vil slike "små istider" vare lengre og blir mer dominerende inntil isbreer igjen dekker de nordligste landmassene og klimaet er på vei inn i en ny istid.

Noen mener at menneskeskapte utslipp av [[klimagass]]er, som CO<sub>2</sub>, kan medføre at det ikke kommer noen ny istid slik [[glasiologi|glasiolog]]er og [[klimatologi|klimatolog]]er tidligere har fremsatt [[teori]]er om.