Redigerer Meleagros (avsnitt)

== Atalanta ==
[[Fil:1.2 Melager - Meleagros und Atalante - Atalanta Neues Palais Sanssouci Steffen Heilfort.JPG|thumb|upright|left|Meleagros og Atalante, Atalanta Neues Palais.]]
Oinevs hadde ofret førstegrøden til alle gudene i en festival, men hadde utelatt [[Artemis]] fra ofringen. Gudinnens straff uteble ikke. Rasende sendte hun et fryktelig [[det kalydonske villsvin|villsvin]] til [[Kalydon]]. Det herjet markene og vingårdene. Oinevs sendte Meleagros til å samle alle helter fra hele [[Oldtidens Hellas|Hellas]]<ref>Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] 1.8.2.</ref> for å jakte på det kalydonske villsvin. Alle dyktige menn kom, også en kvinne, [[Atalanta (mytologi)|Atalanta]]. Hun var en ugift jeger fra [[Arkadia]]. Hun var opprinnelig kongsdatter, men hennes far hadde satt henne ut i villmarken etter fødselen i skuffelsen over at hun var av feil kjønn. Skogens villdyr tok seg av henne. Hun ble diet av en [[Bjørnefamilien|bjørn]], og vokste seg stor og sterk. De andre jegerne mente det ikke passet seg for en kvinne å jakte sammen med menn, men Meleagros, skjønt han allerede var gift, ble forhekset av den stolte kvinnen, og bestemte at hun ikke skulle utelates.<ref>[[Evripides]]: Fragment 520, notert av [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1959): ''The Heroes of the Greeks'', s. 119, note 673.</ref>

I henhold til en utpensling av fortellingen hadde to [[kentaur]]er, Hylaevs og Raikos, kommet over Atalanta og forsøkt å [[Voldtekt|voldta]] henne, men Meleagros drepte dem begge. Hovedfortellingen slår fast at Atalanta rammet villsvinet først, og Meleagros drepte den. Han belønnet henne med skinnet ettersom hun hadde først trukket blod.
[[Fil:Meleager and Atalante MAN Napoli Inv8980.jpg|thumb|Meleagros og Atalanta, romersk freskomaleri, 100-tallet e.Kr.]]
Meleagros' bror Toksevs («bueskytteren») og hans onkel Plexippos (bror av Althaia) ble rasende da han ga prisen til en kvinne. De forlangte skinnet selv.<ref name="Pinsent">Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Oslo, s. 53</ref> I den hissige ordvekslingen som fulgte drepte Meleagros dem begge, og da Ifikles, en av [[argonaut]]ene, og Eurypylos, ikke klarte å la være å komme med fornærmelser mot Atalanta, ble Meleagros nødt til å drepe dem også.

Da hans mor Althaia fikk kjennskap til drapene, hevnet hun de døde ved å drepe sin sønn. Av frykt for sitt liv forskanset Meleagros seg innendørs med sin hustru. Oinevs ba ham flykte så ikke byen fikk unngjelde. Meleagros nektet, men da hans fiender stakk byen i brann, reiste han for sin hustrus skyld.<ref name="Pinsent" /> Althaia tok trekubben hun hadde trukket ut av ildstedet. og la den inn i ilden igjen. Da den var brent til aske, døde Meleagros, og skjebnegudinnenes dom var fullbyrdet. Men hans søstre - unntatt Gorge og Deianeira - gråt over tapet av sin bror, og ble angivelig forvandlet til kalkunperlehøns, hvorav navnet ''Agelastes meleagrides''.<ref>[https://topostext.org/work/206#174  kap. 174] i ''[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus' fabler]]</ref> Motivet med personens liv som ebber ut når ilden gjør det, ble et [[vandresagn]] som gjenfinnes i ''[[Norna-Gests þáttr]]'' (tåtten om Norne-Gjest), en [[island]]sk [[fornaldersaga]] som inngår i ''[[Flateyjarbok]]s'' [[saga]] om [[Olav Tryggvason]], der en [[norne]] [[spådom|spådde]] Norne-Gjest da han var [[spedbarn]], at han ikke skulle leve lenger enn varigheten av lyset som brant ved siden av hans [[vugge]]. En eldre [[volve]] slokket raskt dette lyset og ba barnets mor gjemme det, så det ikke ble tent igjen før Gjest så livet gå mot slutten. Han hevdet å ha levd i 300 år da han som [[hirdmann]] hos Olav Tryggvason tok [[dåp]]en, fant lyset frem og tente det. Da det var brent ned, døde han.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/ace1e8fa9701616cc5ad03d2954c0b83?lang=no#71 ''Tåtten om Norne-Gjest]</ref> Samme motivet er brukt i et gammelfransk dikt om [[Holger Danske]].<Ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 446), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref>