Redigerer Mekong (avsnitt)

==Elveløpet==
===Utspring og øvre løp===
Geografer kan ikke enes om hvilken øvre bekk/elv som skulle betraktes som Mekongs kilde. Det gjør at det ikke hersker enighet om elvens lengde. Uansett har elven har sitt utspring et sted i fjellene i fylket [[Zadoi]] i det autonome tibetanerprefekturet [[Yushu (Qinghai)|Yushu]] i den delen av det historiske nordlige Tibet som i dag ligger i den kinesiske provinsen [[Qinghai]], rundt 5&nbsp;200 [[moh]].

Elvens utspring er på det tibetanske høyland, i den kinesiske provins [[Qinghai]]. Deretter flyter elven gjennom provinsen [[Yunnan]]. Det er under bygging eller planlegging så meget som åtte demninger over et strekk på 800 kilometer.<ref>Probe International 30.06.2006 [http://www.probeinternational.org/catalog/content_fullstory.php?contentId=6465&cat_id=68 The Hydrolancang cascade] {{Wayback|url=http://www.probeinternational.org/catalog/content_fullstory.php?contentId=6465&cat_id=68 |date=20090529033633 }}</ref>
De åtte demningene er de følgende, med år og antatt kapasitet når utbyggingene er ferdige: 
{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable"|Mekongdemninger i Kina||ferdig i||MW||class="unsortable"|
|-
|[[Gongguoqiaodemningen]]||2008||align="right"|750||
{{koord|25|36|43.7|N|99|17|45.6|E|type:waterbody_region:CN|navn=Gongguoqiao Dam}}
|-
|[[Xiaowandemningen]]||2013||align="right"|4&nbsp;200||
{{koord|24|42|19.1|N|100|5|31.8|E|type:waterbody_region:CN|navn=Xiaowan Dam}}
|-
|[[Manwandemningen]]||1993||align="right"|1&nbsp;500||
{{koord|24|37|20.2|N|100|26|56.4|E|type:waterbody_region:CN|navn=Manwan Dam}}
|-
|[[Dachaoshandemningen]]||2003||align="right"|1&nbsp;350||
{{koord|24|1|40.3|N|100|22|9.8|E|type:waterbody_region:CN|navn=Dachaoshan Dam}}
|-
|[[Nuozhadudemningen]]||2017||align="right"|5&nbsp;850||
|-
|[[Jinghongdemningen]]||2010||align="right"|1&nbsp;750||
{{koord|21|50|48|N|100|58|21.4|E|type:waterbody_region:CN|navn=Jinghong Dam}}
|-
|[[Ganlanbademningen]]||ikke bestemt||align="right"|150|| 
|-
|[[Mengsongdemningen]]||ikke bestemt||align="right"|600||
|}

{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable"|Mekongdemninger i Laos||ferdig i||MW||class="unsortable"|
|-
|[[Pakbeng-demningen]]<ref>http://www.bangkokpost.com/opinion/opinion/1137161/laos-dam-projects-put-entire-region-at-risk</ref>||Ikke bestemt
|-
|[[Xayaburi-demningen]]||Ferdig
|-
|[[Don Sahong-demningen]]||Ferdig
|}

Omkring halvparten av elvens samlede lengde ligger i Folkerepublikken Kina. På ca. 500&nbsp;[[moh]] forlater den Kina og er så for rundt 200&nbsp;km grenseelv mellom [[Myanmar]] og [[Laos]]. Ved slutten av denne strekning forener elven [[Ruak]] seg i Mekong, på det punkt der grensene mellom de tre land Laos, Myanmar og [[Thailand]] møtes. Dette sted markerer overgangen mellom øvre og nedre Mekong.

===Nedre løp===
Fra dette punktet utgjør Mekong grense mellom Laos og Thailand, tar så en sving inn mellom dype gjuv og med raske stryk gjennom deler av det nordvestre Laos til den sør for byen [[Luang Prabang]] roer seg på en bred elveslette og fortsetter nå som en rolig flod som bidrar avgjørende til det laotiske slettelandets fruktbarhet, og som  tillater skipstrafikk. Mekong blir herfra den viktigste trafikkåren i området.  Lenger sør blir Mekong atter grenseflod mellom Laos og Thailand. Den flyter forbi den laotiske hovedstad [[Vientiane]]. Et godt stykke sør i Laos blir den igjen helt laotisk der den renner gjennom regionen ''Si Phan Don'' («fire tusen øyer») og byen  [[Pakxé]]. I Si Phan Don-området er det en rekke fosser, med fall på inntil femten meter.
''Sambor''fallene nær den [[Kambodsja|kambodsjanske]] byen [[Kratie]] er de siste før elven blir seilbar uavbrutt helt ut til kysten. Herfra endrer landskapet seg til en flat slette som begunstiger intensivt jordbruk, særlig [[ris]], men også [[mais]], [[sukkerrør]], [[tobakk]] og [[frukt]].

Et lite stykke nord for den kambodsjanske hovedstad [[Phnom Penh]] munner elven [[Tonle Sap]], som er utløpet av den store innsjøen [[Tonle Sap|av samme navn]], ut i Mekong. 
Tonle Sap representerer en geografisk sjeldenhet: Denne elven skifter retning avhengig av vannstand og årstid. Når Mekong er særlig stor og vannrik trenger dens elvevann inn mange av de tilliggende sideelvers lavere løp, og hva gjelder Tonle Sap renner den i flere måneder flere år fra Mekong og inn i Tonle Sap-sjøen.

Rett sør for Phnom Penh deler elven seg i to løp som løper parallelt videre, [[Bassac]] og den egentlige Mekong.

===Mekongdeltaet===
{{Utdypende artikkel|Mekongdeltaet}}
Fra Kambodsja flyter Mekong, som nå er rundt én kilometer bred, over grensen til det sørlige [[Vietnam]]. Sør for  [[Ho Chi Minh-byen|Thành Phố Hồ Chí Minh (Hồ Chí Minh-byen; tidligere ''Saigon'')]] utbrer elven seg med tvillingelvene ''Tiền Giang'' (eller ''Sông Tiền'' – «Øvre Mekong») og ''Hậu Giang'' eller ''Sông Hậu'' («Nedre Mekong») over det 70&nbsp;000&nbsp;[[km²]] brede Mekongdeltaet og strømmer inn i [[Sør-Kina-havet]]. 

Vietnameserne differensierer mellom ni hovedarmer i Mekongdeltaet, og derav kommer det vietnamesiske tilnavnet  ''Song Cửu Long'', «Ni[[long (mytologi)|drage]]floden».

Deltaområdet er naturlig nok svært flatt. På grunn av de avleiringer som elven fører med seg, og som farver vannet gulbrunt, er det uhyre fruktbart og utgjør Vietnams sørlige riskammer. Deltaet er tett befolket, og bundet ytterligere sammen med et tett nettverk av kanaler som tildels ligger flere meter over markene. Mekongdeltaet har få faste bilveier; en av dem er nasjonalvei 1 som går sør til byen [[Ca Mau|Cà Mau]].
Storparten av handelen og omlastningen av varer skjer til vanns; det skjer blant annet på de kjente «flytende markeder», der handelen skjer på båter som ligger tett i tett.  

Den sørligste delen av Mekongdeltaet, som man kan regne som de ca. 70 km mellom Ca Mau og kysten av Sørkinahavet og [[Thailandbukten]], er i stor grad gjennomtrukket av sumpland som bare er farbart med båter. 

I 2001 ble Vietnams første bro over Mekong bygd. Det var en teknisk stor utfordring ettersom grunnforholdene ikke gav den fasthet som kunne vært ønskelig. Dermed slipper man nå å kan man nå å stole utelukkende på fergene for vestfra å nå byer som [[Can Tho|Cần Thơ]], [[My Tho|Mỹ Tho]], [[Long Xuyen]] og [[Rach Gia]].