Redigerer Medievitenskap (avsnitt)

=== Medieeffekter ===
Forskning på effekter er undersøkelser om hvorvidt medias innhold påvirker brukerne. Medieforskning har helt siden starten vært opptatt av medias makt til å påvirke publikum. Studier av mediepåvirkning har tradisjonelt vært fokusert på effekter, definert som endringer i handlinger eller meninger. Effekter er de ting som oppstår som et resultat, enten helt eller delvis fra mediepåvirkning. Disse effektene kan oppstå øyeblikkelig rett etter at man har blitt eksponert, eller det kan ta lengre tid. Hvor lang tid en effekt vedtar kan variere, da noen effekter kun varer i noen sekunder, mens noen kan vare hele livet. Medieeffekter kan naturligvis være positive og/eller negative for et menneske. Medieeffekter kan ses ved endringer, men den sterkeste effekten er den man ikke kan se<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://uk.sagepub.com/en-gb/eur/media-effects/book232686|tittel=Media Effects {{!}} SAGE Publications Ltd|besøksdato=2016-09-13|verk=uk.sagepub.com}}</ref>. Grunnen til dette er at medieeksponering da gjerne har forsterket eksisterende ting i en person. Medieeffekter er et omfattende tema, og definisjonen blir derfor sett på som vag. Grunnen til dette er at mennesker ikke kun blir påvirket av media direkte, men også gjennom samtaler med andre mennesker som har blitt eksponert, og som prater om det. Derfor blir medieeffektene gjerne organisert ved å skille mellom mikro- og makronivå. Mikronivå er de individuelle effektene media har på en person, mens makronivået konsentrerer seg gjerne om offentligheten, samfunnet eller en større gruppe av personer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Media Effects|etternavn=Potter|fornavn=James W.|utgiver=Sage|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|sider=35-45|kapittel=3|sitat=}}</ref>

==== Mikronivået av medieeffekter ====
Mennesket blir engasjert av en rekke psykologiske prosesser, men det er spesielt fire av disse som er viktige når man undersøker medieeffekter. Disse fire er perseptuelle prosesser, automatiske overlevelsesmekanismer, seksuelle mekanismer og nevropsykologiske prosesser.

Det meste av forskningen på psykologiske effekter undersøker funksjonen som angår ”triggering”. Innenfor denne tilnærmingen er det to emner som er særlig dominante; orienteringsrefleksen og opphisselse. Den sistnevnte er et krav for oppmerksomhet, konsentrasjon og informasjonsbehandling. Orienteringsrefleksen på sin side antar at kroppen automatisk overvåker miljøet for meningsfull informasjon som kommer til mennesket gjennom sansene.

==== Makronivået av medieeffekter ====
Makro-effekter konsentrerer seg gjerne om aggregater fremfor individer. Et aggregat er en kombinert helhet som blir formet ved at man samler sammen alle elementer. Offentligheten er et eksempel på et aggregat som er en samling av alle individer. Når vi ser på den offentlige opinion vil vi vite hva den gjennomsnittlige persons mening er. Den offentlig opinion er mer rasjonell; den beveger seg i respons til hendelser og informasjon. Dermed er den mer stabil og forutsigbar enn et individs mening.

I forskningen på hvordan media kontinuerlig flyter til offentligheten er det tre teorier i medieforskningen som er særlig sentrale: 
# Tostegshypotesen
# ”Diffusion of information-theory”
# ”Knowledge gap-theory”
Det finnes ikke mye forskning på makronivået av medieeffekter. Dette skyldes at forskning på medieeffekter gjennom årene har tiltrukket seg mange flere som er interesserte i mikroeffekter. Videre bruker de som forsker på effekter på mikronivå vanligvis eksperimenter og spørreundersøkelser for å generere data. Makro-nivået krever metoder som historiske analyser, sekundæranalyse av eksisterende dokumenter og etnografi. Dette krever mer penger og tid enn forskning på mikro-nivå.<ref name=":0" />

Effektforskningen blir gjerne delt inn i fire faser, der metode og syn på medias innvirkning varierer sterk. Utover i fase 2, eller på [[1930-tallet]] ble det reist en del kritikk mot effektforskningen som gikk på at effektforskningen så på publikum som passive «offer» og at forskningsmetoden var [[kvantitet|kvantitativ]] og ikke [[empirisk]].