Redigerer
Medeia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ulike avslutninger == [[Fil:Moreau - Jason et Médée.jpg|miniatyr|left|Jason og Medeia, maleri av [[Gustave Moreau]], 1865]] [[Fil:Eugène Ferdinand Victor Delacroix 031.jpg|miniatyr|''Medea'' (i ferd med å drepe sitt barn), maleri av [[Eugène Delacroix]] (1862).]] I [[Korint]] forlot Jason sin Medeia til fordel for kong [[Kreon]]s datter Kreusa. Medeia tok sin hevn ved å sende Kreusa en kjole og en gyllen krone som var innsmurt med gift. Resultat var at både prinsessen og kongen døde da han forsøkte å redde henne. I henhold til dramatikeren [[Evripides]] fortsatte Medeia sin hevn, myrdet de to barna hun hadde med Jason og forlot Korint. Hun flyktet til Athen i en hestevogn av gull trukket av drager som hennes bestefar Helios hadde sendt henne. Før 400-tallet f.Kr. synes det som om det var etablert to varianter av mytens konklusjon. I henhold til poeten [[Eumelos fra Korint]], som det fragmentariske eposet ''Korinthiaka'' er vanligvis tilskrevet, drepte Medeia sine barn ved en tragisk ulykke.<ref>Som notert i en ''skolia'' (randbemerkning) til [[Pindar]]s ''Olympiske ode'' 13.74; cf. [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] 2.3.10-11.</ref> En annen poet, [[Kreofylos fra Samos]], la skylden på mordene på borgerne av Korint som drepte barna som hevn for Medeias forbrytelser.<ref>Som bemerket i ''skolia'' til ''Medea'' 264.</ref> Medeias bevisste og kaldblodige mord på sine egne barn som synes å være en oppfinnelse av Euripides, skjønt en del forskere mener at dramatikeren Neofron skapte denne alternative tradisjonen.<ref>Se McDermott (1985), s. 10-15.</ref> Hans barnemord ble senere standard for senere forfattere.<ref>[[Hyginus]]: ''Fabulæ'' 25; Ovid: ''[[Metamorfoser]]''. 7.391ff.; [[Seneca den yngre|Seneca]]: ''Medea''; ''Bibliotheca'' 1.9.28 favoriserer Euripides' versjon av hendelsene, men nedtegner også varianten hvor borgerne av Korint drepte Medeias barn som hevn for hennes forbrytelser.</ref> Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], som skrev på slutten av 100-tallet, nedtegnet fem forskjellige versjoner av hva som skjedde med Medeias barn etter at han rapporterte at han hadde sett en minnesmerke for dem mens han besøkte byen Korint.<ref>Pausanias 2.3.6-11</ref> Etter å ha flyktet fra Jason, dro Medeia til [[Theben (Hellas)|Theben]] hvor hun leget [[Herakles]] (den tidligere argonaut) for mordet på Iphitos. Herakles ga henne et sted å være i Theben inntil byens borgere fordrev henne ut av byen i raseri til tross for Herakles' protester. Hun flyktet deretter til [[Athen]] hvor hun møtte og giftet seg med [[Aigevs]], konge av Athen. De fikk en sønn sammen, [[Medos]] (eller Medeios), skjønt [[Hesiod]] har gjort ham til en sønn av Jason.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' 1000-2</ref> Hennes hjemlige hygge ble atter ødelagt ved ankomsten av Aigevs' lenge tapte sønn [[Thesevs]], helten som hadde drept [[Minotauros]] på [[Kreta]], men som han ikke gjenkjente. Bestemt på å opprettholde sin sønn Medos' arv, overbeviste Medeia sin ektemann at Thesevs var en trussel som han måtte kvitte seg med. Da Medeia rakte Thesevs en kopp med gift, gjenkjente samtidig Aigevs den unge mannens sverd som sitt eget og som han hadde etterlatt mange år tidligere for å gi til sin nyfødte sønn da han ble gammel nok. Aigevs slo da vekk den forgiftede koppen fra Medeias hånd og omfavnet Thesevs som sin sønn. Medeia dro deretter tilbake til Kolchis og der fant hun ut at [[Aietes]], hennes far, hadde blitt avsatt av sin bror [[Perses]] (således også en sønn av Helios), og hun drepte øyeblikkelig onkelen og sørget for at hennes far fikk sitt kongedømme tilbake. [[Herodot]] har nedtegnet en annen versjon hvor Medeia og hennes sønn Medos flyktet fra Athen til det [[iran]]ske platå hvor hun levde sammen med [[Indoariere|arierne]] som deretter kalt seg for [[medere]].<ref>Herodot: ''Historier'' VII.62i</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon