Redigerer Maximianus (avsnitt)

=== Tidlig liv ===
[[Fil:Coin of Maximian.jpg|thumb|200px|left|Mynten [[antoninianus]] med Maximianus' portrett.]]
Maximianus ble født i nærheten av [[Sirmium]] (dagens [[Sremska Mitrovica]] i [[Serbia]]) i den romerske provinsen [[Pannonia]] en gang rundt 250 i en familie av butikkeiere.<ref>''[[Epitome de Caesaribus]]'' 40.10, sitert i Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 32; Rees (2002): ''Layers of Loyalty in Latin Panegyric'', s. 30; Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 43–44.</ref><ref name="Pohlsander1996">Pohlsander, Hans A. (1996): [http://books.google.com/books?id=HXq0vaxe7mQC&pg=PA7 ''The Emperor Constantine''], s. 7</ref> Utover disse fakta inneholder de antikke kildene vage hentydninger til [[Illyricum]] som hans hjemland,<ref>Victor: ''Liber de Caesaribus'' 39.26, sitert i Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 32.</ref> til hans pannoniske dyder,<ref>''Panegrici Latini'' 10(2).2.2ff, sitert i Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 32.</ref> og til hans tøffe oppvekst i det krigsherjet området langs grensen av Donau.<ref>''Panegrici Latini'' 10(2).2.4, sitert i Rees (2002): ''Layers of Loyalty in Latin Panegyric'', s. 44–45.</ref> Maximianus gikk inn i hæren, tjenestegjorde sammen med Diocletian under keiser [[Aurelianus]] og [[Probus]]. Han deltok antagelig i [[Carus]]' krig i Mesopotamia i 283 og var til stede da Diocletian ble valgt til keiser den 20. november 284 i [[Nicomedia]].<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 32–33; Rees (2002): ''Layers of Loyalty in Latin Panegyric'', s. 30.</ref> Maximianus raske utnevnelse til [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] (nestkommanderende) av Diocletian er blitt forstått av forfatteren Stephen Williams og historikeren [[Timothy Barnes]] til å bety at de to mennene var langvarige allierte, at deres respektive roller hadde vært en enighet og en ambisjon som gikk tilbake i tid, og at Maximianus hadde antagelig støttet Diocletian i hans kampanje mot [[Carinus]], men det er ingen direkte bevis som understøtter denne antagelsen.<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 6; Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 43–44.</ref>

Med sin enorme energi, aggressive vesen og manglende vilje til å gjøre opprør var Maximianus en god kandidat for en keiserlig posisjon. Historikeren [[Aurelius Victor]] fra 300-tallet beskrev Maximianus som «en kollega pålitelig i vennskap, om noe ubehøvlet, og med et stort militært talent.»<ref>Victor, ''Liber de Caesaribus'' 39, sitert i Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 44.</ref> Til tross for disse kvalitetene var Maximianus uten utdannelse og foretrakk handling framfor tanke. ''[[Panegyrici Latini]]'' fra 289, en samling av antikke romerske panegyriske taler, har sammenlignet hans handlinger med [[Scipio Africanus]]' seirer over [[Hannibal]] under [[andre punerkrig]]. Det antyder at Maximianus aldri hørte om disse.<ref>''Panegyrici Latini'' 10(2), sitert i Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 44.</ref> Hans ambisjoner var rent militært; han overlot politikken til Diocletian.<ref>Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 44.</ref> Den kristne [[Retorikk|retorikeren]] [[Lactantius]] antyder at Maximianus delte Diocletians grunnleggende holdninger, men var mindre puritansk i sin smak, og tok fordel av sensuelle muligheter som hans posisjon som keiser tilbød.<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 13.</ref> Lactantius anklaget Maximianus for å besudle senatorers døtre og reiste med unge jomfruer for å tilfredsstille sin ustoppelig seksuelle lyst. Sannheten og troverdigheten i disse påstandene er underminert av Lactantius' generelle fiendtlighet mot ikke-kristne keisere.<ref>Lactantius, ''De mortibus persecutorum'' 8, sitert i Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 44.</ref>

Maximianus hadde to barn med sin syriske hustru [[Eutropia]]: [[Maxentius]] og [[Fausta]]. Det er ingen direkte bevis i de antikke kildene for datoene da barna ble født. Moderne beregninger av Maxentius' fødsel har variert fra ca 277 og til 287, og de fleste historikere daterer Faustas fødsel til ca 289 eller 290.<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 34. Barnes daterer Maxentius' fødsel til ca, 283, da Maximianus var i Syria, og Faustas fødsel til 289 eller 290, s. 34.</ref> [[Flavia Maximiana Theodora|Theodora]], hustru av [[Konstantius I Klorus]], er ofte kalt for Maximianus' stedatter av antikke kilder, noe som har fått [[Otto Seeck]] og Ernest Stein til å spekulere på om hun ble født i et tidligere ekteskap mellom Eutropia og Afranius Hannibalianus.<ref>Aurelius Victor, ''de Caesaribus'' 39.25; Eutropius, ''Breviaria'' 9.22; Jerome, ''Chronicle'' 225<sup>g</sup>; ''Epitome de Caesaribus'' 39.2, 40.12, sitert i Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 33</ref> Barnes har utfordret dette synet og mener at alle henvisninger til «stedatter» i kildene har avledet deres informasjon fra en særskilt upålitelig historieverk ''[[Enmannsche Kaisergeschichte|Kaisergeschichte]]'', et hypotetisk latinsk historieverk fra 300-tallet som siden har gått tapt, mens andre og mer pålitelige kilder refererer til henne som Maximianus' ektefødte datter.<ref>''Origo Constantini'' 2; [[Philostorgius]], ''Historia Ecclesiastica'' 2.16<sup>a</sup>, sitert i Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 33. Se også ''Panegyrici Latini'' 10(2)11.4.</ref> Barnes konkluderer med at Theodora ble født ikke senere en ca. 275 til en tidligere hustru uten navn av Maximianus, muligens en av Hannibalianus' døtre.<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 33–34.</ref>