Redigerer Matilda av Flandern (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Pictures of English History Plate XV - Queen Matilda and Her Tapestry.jpg|thumb|Matilda  vever veggteppe, illustrasjon fra 1868.]]
Matilda, eller Maud som hun også ble kalt, fra [[gammelfransk]] Mahaut, som Matilda er en latinisert utgave av,<ref> [https://www.etymonline.com/word/Maud «Maud»], [https://www.etymonline.com/word/Matilda «Matilda»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> var datter av grev [[Boudewijn V av Flandern]] og [[Adelheid av Frankrike]], datter av kong [[Robert II av Frankrike]].<ref>Schwennicke, Detlev (1984): ''Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten'', Neue Folge, bind II, Marburg, Tyskland: J. A. Stargardt, Tafeln 5, 11, 81</ref> Hennes hjemland [[Flandern]] var et grevskap nord for [[Frankrike]], omtrentlig der hvor dagens Belgia nå ligger. Hennes tipp-tipp-tipp-oldefar på farssiden hadde giftet seg med Ælfthryth, den yngste datteren til kong [[Alfred den store]], [[Liste over konger av Wessex|konge av Wessex]] i England, og hun kom således fra edel slekt.<ref name="Abernethy">Abernethy, Susan (10. mai 2012): [https://thefreelancehistorywriter.com/2012/05/10/matilda-of-flanders-queen-of-england-and-duchess-of-normandy/ «Matilda of Flanders, Queen of England and Duchess of Normandy»], ''The Freelance History Writer''</ref> 

Grunnet Flandern strategiske posisjon i Europa, hennes fars rikdom og hennes høy rang, var Matilda meget ettertraktet som brud. En [[legende]] hevder at da hun var mellom 15 og 18 år sendte kong [[Edvard Bekjenneren]] i England en ambassadør til Flandern. Hans navn var Brihtric Mau, sønn av Algar, en rik angelsaksisk landeier, og da de tilbrakte tid sammen ble Matilda forelsket i den høye og blonde sendebudet. Uten å si noe til sine foreldre sendte hun bud at var villig å gifte seg med ham, til tross for at han var under henne i byrd. Han avslo tilbudet.<ref name="Abernethy"/><ref> [http://www.1066.co.nz/Mosaic%20DVD/text/people/brihtric.htm «Brihtric Meaw - Snaw»]</ref> Uansett sannheten i dette, år senere da hun var blitt Englands dronning skal hun ha benyttet seg av sin autoritet til å få Brihtrics eiendommer konfiskert og kastet ham i fengsel hvor han døde. Det er mulig at en populær og kanskje ikke helt sann historie om et hevnmotiv er blitt knyttet til det faktum at mange angelsaksiske adelsmenn mistet sine landområder og ellers led en hard skjebne etter 1066.<ref>Freeman, Edward Augustus (1871): ''The History of the Norman Conquest of England'', bind IV, Oxford: Clarendon Press, s. 761-764</ref> Brihtric Mau er nedtegnet i [[Domesday Book]] for 1086, men den eldste versjonen av denne fortellingen er gitt av en anonym fortsetter av Wace, skrevet så langt unna i tid som under styret til [[Henrik III av England]], og inneholder minst historisk anakronisme.<ref>Ellis, Henry bibliothecarius (1833): [https://books.google.no/books?id=LedOAAAAcAAJ&pg=PA55&lpg=PA55&dq=Continuator+of+Wace&source=bl&ots=Ui2H7N6Ktm&sig=Hgg6G_94TZ9V6WLeVMhlobdQxNI&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiqlPSKqrrXAhWHZFAKHXjtCoQQ6AEIMTAB#v=onepage&q=Continuator%20of%20Wace&f=false ''A General Introduction to Domesday Book''], G. Eyret A. Spottiswood, s. 55</ref>

I henhold til en annen legendarisk fortelling, skrevet omtrentlig to hundre år senere, hadde den normanniske hertug Vilhelm Bastarden (senere kalt Erobreren) sendt sine representanter med ekteskapstilbud til Matilda, men hun var altfor edel byrd til at hun kunne gifte seg med en bastard (= utenfor ekteskap).<ref> Matildas nedstammet fra [[Karl den store]] og hadde mange kongelige slektninger, hennes nærmeste var hennes bestefar [[Robert II av Frankrike]]. Hun var niese av kong [[Henrik I av Frankrike]], som var Vilhelms [[Føydalisme|føydale]] overherre. Som et medlem av aristokratiet var hun nært beslektet med mange av kongefamiliene i Europa. Å bli gift med et medlem av den franske kongefamilien, [[karolingerne]], var å gifte seg oppover for en adelsmann av Vilhelms type. I tillegg nedstammet hun fra den angelsaksiske kong [[Alfred den store]] ved hans datter Ælfthryth som ble gift med grev [[Arnulf I av Flandern]]. Se Hilton (2010): ''Queen Consort'', s. 17; Le Jan, Régine (2002): «Continuity and Change in the Tenth-Century Nobility» i: Duggan, Anne J., red.: ''Nobles and Nobility in Medieval Europe: Concepts, Origins, Transformations'', Woodbridge: Boydell Press, s. 56, n. 14, 57; Wareham, A. (2005): ''Lords and Communities in Early Medieval East Anglia'', Boydell Press, s. 3.</ref> Etter å ha fått høre dette svaret red Vilhelm fra Normandie og til [[Brugge]], fant Matilda på vei til kirken, trakk henne ned fra hesten hennes ved hennes lange fletter, kastet henne overende i gaten foran hennes forskremte følge og red avsted.<ref name="rsb">Brown, Rebecca Starr (12. april 2017): [https://rebeccastarrbrown.com/2017/04/12/the-truth-about-the-rough-wooing-of-matilda-of-flanders/ «The Truth About the “Rough Wooing” of Matilda of Flanders»], ''RSB''</ref>

En annen versjon av denne fortellingen hevdet at Vilhelm red til hennes fars hus i [[Lille]], trakk henne ned på gulvet, igjen ved hennes fletter, og slo henne for han dro. Boudewijn ble opprørt, men før de trakk sverd, avgjorde Matilda saken<ref>Hilliam, Paul (2005): ''William the Conqueror: First Norman King of England'', NY: Rosen Publishing Group, ISBN 1-4042-0166-1, s. 20</ref> ved å slå fast at hun ikke ville gifte seg med noen andre enn Vilhelm;<ref name="rsb"/><ref>Hilton (2010), s. 17</ref> selv ikke et pavelig forbud av pave [[leo IX]] ved kirkemøte i Reims på grunnlag av blodsslektskap fikk henne ikke til å ombestemme seg. Vilhelm og Matilda ble gift etter en forsinkelse en gang rundt 1051-1052.<ref>Keats-Rohan, K.S.B. (1999): ''Domesday People, A Prosopography of Persons Occurring in English Documents 1066–1166'', bind I, Domesday Book, Woodbridge: The Boydell Press, s. 495</ref> En pavelig dispensasjon kom endelig i 1059 fra pave [[Nicolaus II]].<ref>Hilton (2010), s. 18</ref> [[Lanfranc]], som på dette tidspunktet var [[prior]] ved klosteret Bec, forhandlet med Roma og dispensasjon kom først i stand da Vilhelm og Matilda hadde sagt seg villige til bygge to kirker som bot.<ref>Bates, David (1982): ''Normandy before 1066'', London; New York: Longman, s. 199</ref>