Redigerer Massespektrometri (avsnitt)

== Delene til ett massespektrometer ==
[[Fil:Mass Spectrometer Schematic.svg|miniatyr|Skematisk av et enkelt massespektrometer med sektoranalyse. Denne er for måling av karbondioksidisotopforhold (IRMS) som i [[Karbon|karbon-13]] [[urea]]-pustetest]]
Et massespektrometer består av tre komponenter: en [[ionekilde]], en masseanalysator og en detektor. Ionekilden konverterer en del av prøven til ioner. Det er et bredt utvalg av ioniseringsteknikker, avhengig av fasen (fast, væske, gass) i prøven og effektiviteten til forskjellige ioniseringsmekanismer for det ukjente [[Kjemiske specier|speciet]]. Et ekstraksjonssystem fjerner ioner fra prøven, som deretter målrettes gjennom masseanalysatoren og inn i detektoren. Forskjellene i massene av fragmentene gjør at masseanalysatoren kan sortere ionene etter deres masse-til-ladnings-forhold. Detektoren måler verdien av en indikatormengde og tilveiebringer data for å beregne overflodene for hvert ion som er tilstede. Noen detektorer gir også romlig informasjon, for eksempel en flerkanalsplate.

=== Teoretisk eksempel ===
Følgende eksempel beskriver driften av en spektrometer masseanalysator, som er av [[Sektormassespektrometri|sektor]] typen. Vurder en prøve av [[natriumklorid]]. I ionkilden blir prøven fordampet (omgjort til gass) og ionisert (transformert til elektrisk ladede partikler) til [[natrium]] (Na<sup>+</sup>) og [[Klor|klorid]] (Cl<sup>−</sup>) ioner. Natriumatomer og ioner er monoisotopiske, med en masse på ca. 23 u. Kloridatomer og ioner kommer i to isotoper med masser på omtrent 35 u (med en naturlig overflod på omtrent 75 prosent) og omtrent 37 u (med en naturlig overflod på omtrent 25 prosent). Analysatordelen av spektrometeret inneholder elektriske og magnetiske felt, som utøver krefter på ioner som beveger seg gjennom disse feltene. Hastigheten til en ladet partikkel kan økes eller reduseres mens den passerer gjennom det elektriske feltet, og retningen kan endres av magnetfeltet. Størrelsen på nedbøyningen av det bevegelige ionets bane avhenger av dets masse-til-ladningsforhold. Lettere ioner blir avbøyd av den magnetiske kraften mer enn tyngre ioner (basert på Newtons andre bevegelseslov, F = ma). Strømmene av sorterte ioner går fra analysatoren til detektoren, som registrerer den relative overflod av hver iontype. Denne informasjonen brukes til å bestemme den kjemiske grunnstoffsammensetningen i den opprinnelige prøven (dvs. at både natrium og klor er til stede i prøven) og den isotopiske sammensetningen av bestanddelene (forholdet mellom <sup>35</sup>Cl og <sup>37</sup>Cl).