Redigerer Martin Ekenberg (avsnitt)

== Hendelseforløpet med brevbombene ==
Hendelsene ble innledet den [[19. august]] [[1904]] med at en [[brevbombe]] eksploderte i hendene på stockholmsdirektøren [[Karl Fredrik Lundin]], som allikevel klarte seg med lettere skader. Dette var verdens første dokumenterte anvendelse av en brevbombe. [[Russland|Russiske]] [[Anarkisme|anarkister]] og [[Nihilisme|nihilister]] ble  raskt anklaget for forbrytelsen av media, men etter en par dager kom et prospektkort i posten til Karl Fredrik Lundins firma som ble avsluttet med ''”Du er moden, har en tidligere arbeider hos deg bestemt.”'' Flere brev som ankom seinere forsøkt åpenbart å rette mistanker mot bedriftens tidigere direktør, [[G F Wahlenius]]. Politiet kunne raskt avskrevet ham som mistenkt. Brevene ga allikevel politiet mistanken om at attentatmannen var noen i Lundins bekjentskapskrets.

Mannen bak forbrytelsen var oppfinneren Martin Ekenberg og hans drivkraft skal ha vært hevn og bitterhet. Hans første offer Karl Fredrik Lundin, hadde for eksempel lagt ned utviklingen av et apparat for å bestemme fettinnholdet i melk som Ekenberg hadde utviklet for [[Aktiebolaget Separator]]. En annen gjennomgående detalj i Ekenbergs attentat var at han på en smart måte hadde utnyttet offerets bekjentskapskrets og det aktuelle politiske klimaet for å forsøke å rette mistanker mot en annen person eller organisasjon.

=== Det andre attentatet ===
Ved det neste attentatet, kalt ''den valentinske parfymeflasken'', eksploderte en brevbombe den [[4. mai]] [[1905]] på postkontoret i [[Linnégatan]] i [[Stockholm]]. Forsendelsen hadde blitt delt ut, men seinere levert tilbake ettersom adressaten ikke ville ha det reklameproduktet som det var påstått fantes i flasken. Tre posttjenestemenn ble relativt hardt skadet, hvorav [[postbud]]et [[Johan Gottfrid Sundsvall]] ble hardest rammet, da en kork trengte igjennom leppen hans og splittet en tann, glassplinter fløy inn på øynene hans og bare to fingrer ble reddet på hans venstrehånden hans. Det tiltenkte offeret for bomben var [[hovrättsnotarie|ankerettstjenestemann]]en [[Alfred Valentin]]. Et par dager seinere kom to brev poststemplet i [[Berlin]] som inneholdt sterke [[Antisemittisme|antisemittiske]] innslag, der Valentin ble kalt ''”den jødiske parasitten Alfred Valentin”'' og attentatmannen utgir seg for å tilhøre et internasjonalt liga av politiske spioner.

=== Det tredje attentatet ===
Neste attentatet kom først i [[1909]] når direktøren for [[Sveriges allmänna exportförening]], [[John Hammar]], den [[9. oktober]] mottok en pakke. I pakken lå halve framsiden av et nummer av det anarkistiske tidsskriftet ''[[Brand (avis)|Brand]]'' og en svart pappsylinder. Da Hammar tok av lokket på pappsylinderen ble en eksplosjon utløst som slet av tommelen og pekefingeren på høyrehånden hans. Noen uker tidigere hadde Ekenberg sendt brev til avisene ''[[Aftonbladet]]'' og ''[[Social-Demokraten]]'' der han utga seg for å være Justus Felix, formann for den ''Socialdemokraternas Domstol''. I brevet skrev han blant annet at ''”Vi tror på den mirakuløse virkningen av en bomb da og da. Den reformerer raskt et usselt kapitalistsamfunn.”''

Et par dager etter attentatet mot eksportforeningens direktør fikk avisen ''[[Dagen (1896-1920)|Dagen]]'' et nytt brev fra Socialdemokraternas Domstol, som inneholdt anklager og dommen mot John Hammar. Dette brevet var håndskrevet og undertegnet av en Gustav Malmborg; avisen ''Brand'' hadde publisert flere artikler signert med det navnet, blant annet i det nummeret hvor halve framsiden lå i den siste brevbomben. Stockholmspolitiet forhørte avisens redaktør, [[Hinke Bergegren]], men det fantes ingen bevis mot ham.

=== Den fjerde pakken ===
Samme dag som eksportforeningens direktør ble utsatt for attentatet mottok overdirektør [[Johan Sjöholm]] i [[Göteborg]] en pakke. Sjöholms sønn Adrian hadde i farens fravær åpnet pakken, som hadde en følgeseddel hvor stod at den skulle inneholde en fyllepenn som en venn hadde lånt og ville sende tilbake. Bomben eksploderte ikke ettersom utløsningsmekanismen var i stykke, men sønnen fattet mistanker om innholdet og gikk med tingen til politiet.  Uheldigvis viste seg at bomben hadde trillet ut av frakkelommen på veien til politiet og det viste seg seinere at bomben ble funnet av en gutt som klarte seg uten skader da innholdet tok fyr.  Også denne bomben ble fulgt av ett brev til avisene ''[[Göteborgs Handels- & Sjöfartstidning]]'' og ''[[Göteborgs Aftonblad]]'', der det ble påstått at den kom fra ''Socialdemokraternas Domstol''.

=== Oppklaringen ===
Det var håndskriften i alle disse innsendingene som kom att koblet Martin Ekenberg til forbrytelsene. Allerede samme kveld som attentatet mot John Hammar synte overingeniør [[Alf Larsson]] at han så likheten mellom ett av brevene til ''Aftonbladet'' og ett fra hans gamle bedriftsbekjente Ekenberg. Ved en husransakelse i Ekenbergs [[England|engelske]] hjem og laboratorium i bydelen [[Clapham]] i [[London]] ble ingredienser til sprengstoff, antenningsanordninger og aluminiumtuber funnet. Der fantes også et lite trykkeri som hadde samme typer trykk som ble benyttet i brevene fra Socialdemokraternas domstol. Seinere fant man også den andre halvdelen av framsiden fra det nummeret av avisen ''Brand'' som fantes med i bomben mot John Hammar. Ekenberg selv erkjente allikevel aldri forbrytelsene.