Redigerer Martin Andersen Nexø (avsnitt)

=== Bakgrunn===
Nexø ble født i [[Sankt Annæ Gade (København)|St. Annæ gade]] nr 33, i bakbygningen på kvisten, like under gullkulen på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vår Frelsers kirke]]. Det er oppsatt en minneplakett på nr 33.<ref>[https://amagernyt.dk/2021/03/22/martin-andersen-nexoes-hjoerne-paa-christianshavn/ Martin Andersen Nexøs minneplakett]</ref> Da han var 2-3 år gammel, flyttet familien fra bydelen [[Christianshavn]] til [[Brumleby]], legeforeningens boliger på [[Østerbro]], reist i kjølvannet av [[koleraepidemien i København 1853]]. I sine erindringer minnes Nexø at på 1870-tallet lå Brumleby nesten ute på landet. Langs Strandvejen (nå [[Østerbrogade (København)|Østerbrogade]]) lå det [[gartneri]]er, og Kongevejen (nå Østre allé) strakte seg mellom [[Fælledparken|Øster- og Nørrefælled]]. Om morgenen, når Nexø og hans bror trasket ud til Kristineberg brødfabrikker langt ute forbi [[Vibenshus Runddel|Store Vibenshus]] etter daggammelt [[brød]] til halv pris, traff de kullsvierne på vei til byen på kjerrene sine. Iblant slengte de litt [[trekull]] til barna, som bar det hjem til moren til bruk i damp[[strykejern]]et hennes. «Så er den to[[skilling]] spart,» sa hun fornøyd. På fælledene [[beite]]t [[kveg]] som barna måtte passe seg for, og i vannet, som ble kalt «[[Holger Danske]]s briller» var det [[blodigle]]r. Iblant hadde [[soldat]]er [[eksersis]] på markene, og det ble slått opp [[telt]] med boder og bevertning. Nexø fikk se haugen der [[Struensee]] og Brandt angivelig ble henrettet i 1772. Bak et plankegjerde lå [[latrine]]n der de henrettede angivelig var blitt slengt og fremdeles lå. (I virkeligheten var det en latrine for soldatene.)<ref>Martin Andersen Nexø: ''Et lille Kræ'' (barndomserindringer) [https://books.google.no/books?id=ob_kCgAAQBAJ&hl=no&source=gbs_navlinks_s]</ref>

I 1877 flyttet familien fra storbyen til [[Nexø]] pga [[arbeidsledighet]].<ref>Yde, Henrik: Martin Andersen Nexø i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 30. august 2021 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Martin_Andersen_Nex%C3%B8]</ref> Nexøs far var [[bornholm]]er. Barndomshjemmet i Nexø ble fredet i 1983<ref>[http://www.bornholmerneshistorie.dk/martin-andersen-nexoslashs-hus.html Nexøs barndomshjem på Bornholm]</ref> og er i dag innredet som museum. Han føyde navnet Nexø til [[etternavn]]et. En kuriøs forklaring er at han ikke ønsket at bøkene skulle stå øverst til venstre hos bokhandleren (under Andersen).