Redigerer Marstein fyr (avsnitt)

=== Etablering av fyret ===
[[Fil:Marstein, Austevoll - S-1602U2 009.jpg|miniatyr|Det opprinnelige fyrtårnet, foto fra mellom 1890 og 1900]]
Allerede tidlig på 1800-tallet ble det foreslått at Marstein skulle [[dagmerke]]s, og i 1838 ble det oppført en varde med et kors på. Etter hvert som [[dampskip]] overtok for [[seilskip]] økte trafikken, og i 1868 sendte [[Bergen Skipperforening]] en formell begjæring om at det måtte etableres fyr. Det ble da bevilget penger og arbeidene ble satt i gang i 1875. Fyrtårnet stod ferdig i 1877, og 1. oktober samme år var det lys i fyret for første gang. I 1888 ble lysstyrken forsterket etter anmodning fra Bergen Skipperforening, og i 1915 ble fyret utstyrt med [[Tåkelur|nautofon]] for utsendelse av tåkesignal.<ref name="norgesfyr">Bjørkhaug, Birger & Poulsson, Sven: [https://www.nb.no/items/1e021071b240c629fe4d06ccacca024c?page=217 Norges fyr], 1986, s. 214-217 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

I 1896 gikk dampskipet «Siggen» på {{formatnum:2252}} [[bruttoregistertonn]] ned etter først å ha grunnstøtt på Marsteinsbåen i dårlig sikt. Videre drev skipet inn mot Marstein og sank rundt 50 meter nord for øya på rundt 40 meters dyp.<ref name="fyrmeister"/><ref>[http://www.skipsforlis.no/?page_id=149 Omtalte forlis – Skipsforlis i Bergensleden] {{Wayback|url=http://www.skipsforlis.no/?page_id=149 |date=20160304200756 }} skipsforlis.no</ref> Først i 1979 ble det etablert bifyr som markerte den fryktede Marsteinsbåen med rød sektor.<ref name="norgesfyr"/>

I 1923 ble radiopeilesystem testet ut på Marstein og [[Færder fyr]] som de første i Norge, et konsept som da også var på utviklingsstadiet i internasjonal sammenheng.<ref>Rode, C. F.: [https://www.nb.no/items/df5310ab489776299a72c9845a241f13?page=175 Norges fyrvesen], 1941, s. 170 (Nasjonalbiblioteket)</ref> Prøvene var vellykket og førte til plikt om radiopeiler i alle større fartøy.<ref name="baatliv">[http://www.batguiden.no/photoalbum/view2/P3NpemU9b3JnJnR5cGU9MSZpZD02NzQ0MQ Atlanterhavets port] {{Wayback|url=http://www.batguiden.no/photoalbum/view2/P3NpemU9b3JnJnR5cGU9MSZpZD02NzQ0MQ |date=20160304105235 }} Båtliv 1/2006</ref>

Frem til andre verdenskrig bodde normalt fyrvokterne på fyret sammen med sine familier, og de var tildels også selvberget i matveien ved at de hadde grisehus og sauefjøs, i tillegg til det rikholdige fisket de drev fra land. Ettersom fyrvokterne kunne ha mye fritid ble det bygget båter i skuret nede ved kaien.<ref name="attende"/> Fra 1987 ble arbeidet som fyrvokter lagt om til turnusarbeid med tre heltidsstillinger hvor fyrvokterne tjenestegjorde fire uker på fyret og hadde to uker fri.<ref name="fyrmeister"/><ref>''Fyrene kan bli uten bemanning'', Bergens Tidende, 5. juli 2000</ref> Annenhver uke kom det helikopter med proviant og andre forsyninger i forbindelse med skiftbytte.<ref name="ruvende">''Et ruvende lande-merke'', Bergens Tidende, 13. september 2000</ref><ref>''Populær jubilant'', Bergens Tidende, 30. september 1997</ref>