Redigerer Marie Curie (avsnitt)

== Forskningsinnsats ==
I 1896 avsluttet Marie sin lærerutdannelse. [[Henri Becquerel]] hadde tidligere oppdaget [[uran]]s [[radioaktivitet]], og Marie begynte nå å forske i radioaktivitet. Hun oppdaget at også [[thorium]] er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke [[kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] stoffene inngår i, kun avhengig av mengden av uran og thorium. Fra dette konkluderte hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av [[molekyl]]strukturene som de inngår i. Hun begynte så å undersøke forskjellige radioaktive [[malm]]typer, blant annet uranmalmen [[bekblende]]. Det viste seg at bekblende er mer radioaktivt enn den mengden av uran i malmen i seg selv berettiger til. Hun antok at den ekstra strålingen måtte stamme fra et inntil da ukjent [[grunnstoff]].

Nå oppga Pierre sin egen forskning og begynte å samarbeide med Marie om å isolere dette nye grunnstoffet. De fant ut at radioaktiviteten kom fra [[vismut]]- og [[barium]]-fraksjoner i bekblenden. Marie arbeidet videre med vismut-fraksjonene. Da det lyktes å fjerne vismut fra disse fraksjonene ble restproduktet stadig mer radioaktivt. I [[1898]] hadde de et materiale som var 300 ganger mer radioaktivt enn uran. I en avhandling fra samme år beskriver de stoffet, som de mente inneholdt et ukjent metall med kjemiske egenskaper som ligner vismuts. De kalte metallet [[polonium]] etter Maries hjemland. I avhandlingen introduseres ordet ''radioaktivitet'' for første gang. Etter ennå noen måneders arbeide fant de at det også måtte være et nytt metall i barium-fraksjonene. Det kalte de [[radium]]. Til støtte for hypotesen om de nye grunnstoffene var også nye, aldri før sette [[spektrallinje]]r.

Nå begynte et storstilt, hardt arbeid med å raffinere tonnevis av bekblende for å isolere de nye grunnstoffene og få tilstrekkelig store mengder til at deres [[atomvekt]] og andre egenskaper kunne fastslås. I 1902 hadde Marie isolert en mengde radium, og i 1903 kunne hun i en doktoravhandling fastslå dets atomvekt.

I 1906, da Pierre døde i en trafikkulykke, ble Marie enke som 38-åring. Hun fikk tilbudt en pensjon, som hun avslo. I stedet overtok hun Pierres undervisningsforpliktelser ved Sorbonne og ble derved universitetets første kvinnelige foreleser. I 1908 ble hun også Sorbonnes første kvinnelige professor.