Redigerer Mariakirken i Stavanger (avsnitt)

== Kirken ==
[[Fil:Runesteinen fra Mariakirken.JPG|thumb|Runesteinen fra Mariakirken. Steinen er på [[Arkeologisk Museum i Stavanger]]. Foto Arne Kvitrud, 2011]]
Kirken var en rektangulær kirke med kvadratisk kor. Den er bygget i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil. Kirken har utvendig vært om lag 6,58 x 20 meter, og koret har hatt samme bredde som skipet. Inngangen var fra vest og korets østvindu var tredelt på samme måte som på [[Utstein kloster]]. I 1961 og 1964 ble det funnet murrester under bakken, som viste seg å være deler av Mariakirken. Det ble avdekket ca. sju meter kalkmurte fundament- og veggrester av sørveggen.

Steinkirken kan være bygget mellom bybrannen i 1272 og [[1286]], da den for første gang nevnes i historiske dokumenter. Funnet av en mynt fra [[Magnus Lagabøte]] sin tid som konge (1263–1280), støtter er slik datering av kirken. Myntens plassering tilsier likevel at den kan ha blitt lagt inn etter at kirken ble bygget. Kirkens innvielsesdag var 8. februar, men vi vet dessverre ikke hvilket år det skjedde. På innvielsesdagen var det en årlig fest i kirken.

I grunnmuren på kirken ble det i 1883 funnet en [[rune]]stein av [[kvartsskifer]]. Steinen var i 1883 i fire deler. Den har en tekst som er tolket som: ''Kjetil reiste denne steinen etter sin kone Jorun Utyrmsdatter.'' Den er trolig fra perioden 1000-1050,<ref>[[Sophus Bugge]], [[Oluf Rygh]], [[Ingvald Undset]], [[Magnus Olsen]] og [[Aslak Liestøl]]: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954 (om runesteinen).</ref> men [[Fridtjov Birkeli]] mente at den kunne være fra 900-tallet.<ref>Fridtjov Birkeli: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995, side 47.</ref>

Mariakirken er nevnt 26 ganger i dokumenter fra [[1286]] og fram til [[1525]].

I 1434 tilsto erkebiskopene av Lund og Nidaros samt ni norske og danske biskoper 40 dagers [[avlat]] til de som besøkte kirken på bestemte dager eller hjalp Mariakirken. Mariakirken var nok da i dårlig forfatning og hadde behov for opprustning. Avlatsløftet var et hjelpemiddel biskopene kunne bruke for å få nye inntekter. Dette gjorde også kirken til et mål for [[pilegrim]]er.

Under ryddingen i 1883 ble det også funnet rester etter smeltet klokkemetall, men det er ikke noen tegn etter kirketårn på Mariakirken.