Redigerer
Maria Fjodorovna
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Bakgrunn og familie === [[Fil:Alix and Dagmar of Denmark.jpg|thumb|Maleri av Dagmar og søsteren Alexandra]] Den fremtidige russiske keiserinnen ble født [[26. november]] [[1847]] i foreldrenes bolig [[Det gule palé]] i [[Amaliegade (København)|Amaliegade]], et hus fra 1700-tallet rett ved siden av [[slott]]sanlegget [[Amalienborg]], [[det danske kongehuset]]s hovedresidens i bykvarteret [[Frederiksstaden]] i [[København]]s sentrum.<ref>{{cite book|first=Arnold|last=McNaughton|title=The Book of Kings: A Royal Genealogy|location=London|publisher=Garnstone Press|year=1973|volume=1|page=299|language=en}}</ref> Hun var det fjerde barnet og den andre datteren til daværende prins [[Christian IX av Danmark|Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]], og hans kone prinsesse [[Louise av Hessen-Kassel]].<ref>{{cite book|language=en|editor-last=Montgomery-Massingberd|editor-first=Hugh|year=1977|title=Burke's Royal Families of the World|volume=1|location=Londron|publisher=[[Burke's Peerage]]|isbn=0-220-66222-3|pages=69–70}}</ref> Hun ble døpt i Det gule palé i [[Den evangelisk-lutherske kirke|den evangelisk-lutherske tro]] med den danske dronningen [[Caroline Amalie av Danmark|Caroline Amalie]] som [[gudmor]].{{sfn|Hiort-Lorenzen|1890|p=135}} Den lille prinsesse ble oppkalt etter danske [[enkedronning]]en [[Marie Sophie av Danmark og Norge|Marie Sophie Frederikke]], som var gift med kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], og - i samsvar med samtidens [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske mote]] - etter den populære danske middelalderdronningen [[Dagmar av Danmark|Dagmar av Böhmen]]. Til daglig var hun under oppveksten i Danmark kjent som prinsesse Dagmar, mens hun i familien ble kalt ''Minnie'' hele livet.{{sfn|Hall|2001}} Da prinsesse Dagmar ble født, var hennes far fortsatt bare prins av [[Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg]], en fjern og ubetydelig sidelinje til [[den oldenborgske slekt|det danske kongehus]], som nedstammet fra kong [[Christian III av Danmark og Norge]]. Familiens status ble endret i 1853, da hennes far ble gjort til dansk tronarving på grunn av morens arverett. Bakgrunnen var utsikten til at den oldenborgske slektslinje som satt på tronen ville dø ut. Familiens anseelse steg deretter betydelig, og Dagmar ble prinsesse av Danmark. Hun vokste opp i Det gule palé sammen med sine søsken [[Frederik VIII av Danmark|orins Frederik]], som ble konge av Danmark som Frederik VIII, [[Alexandra av Storbritannia|prinsesse Alexandra]] som ble dronning av Storbritannia gjennom sitt ekteskap med [[Edvard VII av Storbritannia]], [[Georg I av Hellas|prins Vilhelm]] som ble konge av [[Hellas]] som Georg I av Hellas, [[Prinsesse Thyra|prinsesse Thyra]] og [[Valdemar av Danmark|prins Valdemar]]. Etter at faren var blitt arving til tronen, fikk familien også tilgang til sommerslottet [[Bernstorff slott]] nord for København. Barna vokste opp i det som har blitt karakterisert som et beskjedent, men lykkelig miljø hvor familien var nært knyttet. Under barnas oppvekst hadde faren kun offiserslønnen sin å leve av, og familien levde et etter kongelige normer relativt enkelt liv. Husstanden deres hadde bare seks ansatte, og Dagmar og søsknene hennes måtte gå rundt i Københavns gater i barndommen og gjøre slike ting som å gå på markedet og besøke kafeer. Bare svært sjelden deltok de på seremonielle begivenheter og måtte umiddelbart etter ta av seg de fine klærne igjen for ikke å risikere at de ble skitne. Foreldrene la vekt på å gi barna en enkel borgerlig oppdragelse som la stor vekt på de kongeliges plikter. Senere ble alle barna kjent for sin uanstrengte evne til å samhandle med mennesker, sin pliktfølelse og evne til å representere. Dagmar følte seg nærmest knyttet til sin eldste søster, Alexandra, og de opprettholdt et sterkt bånd til hverandre gjennom hele livet. De to prinsessene delte rom i oppveksten, og ble oppdratt sammen. Søstrene fikk omtrent samme utdanning, med elementer som ble ansett som passende for overklassekvinner: de ble undervist i husstell av moren, og lærte å danse, spille musikk, male og tegne, og snakke fransk, engelsk og tysk av privatlærere. Men faren insisterte på at de også skulle lære [[gymnastikk]] og [[idrett]], noe som var mer uvanlig for jenter. Videre fikk Dagmar og Alexandra svømmetimer av den svenske pioneren innen svømming for kvinner, Nancy Edberg;<ref>{{cite journal|last1=N.|first1=J.|date=11. april 1890|title=Nancy Edberg|journal=Idun. Praktisk Veckotidning för Kvinnan och Hemmat.|volume=3|issue=15|pages=173-74|url=http://www2.ub.gu.se/fasta/laban/erez/kvinnohistoriska/tidskrifter/idun/1890/pdf/1890_15.pdf|lang=sv}}</ref> Dagmar skulle senere ønske Edberg velkommen til Russland, hvor hun kom på kongelig stipend for å holde svømmetimer for kvinner. Dagmar beskrives som livlig og intelligent, søt men mindre vakker enn Alexandra, og flinkere til å male og tegne enn søstrene sine, som derimot var mer talentfulle i musikk. Året 1863 var rikt på avgjørende begivenheter for prinsesse Dagmars familie. I mars 1863 giftet søsteren hennes Alexandra seg med prinsen av Wales, den fremtidige kong [[Edvard VII av Storbritannia]]. Dagmars bror, prins Vilhelm, ble gjort til konge av Hellas senere samme år, og i november 1863, etter Frederik VIIs død, ble Dagmars far konge av Danmark. På slutten av året 1863, som datter og søster til kongene av Danmark og Hellas og svigerinne til den britiske tronarvingen, ble Dagmar nå regnet som en av Europas mest ettertraktede prinsesser. Hun mottok et frieri fra kronprins [[Umberto I av Italia|Umberto av Italia]], men var motvillig til å gifte seg med ham fordi hun fant ham lite attraktiv. Moren hennes var også motvillig til å støtte et slikt ekteskap da hun så en større status nede i utsiktene til et ekteskap med den russiske keiserfamilien.{{sfn|Bramsen|1992|p=314}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon