Redigerer Margarin (avsnitt)

==Innhold og egenskaper==
Til forskjell fra smør som alltid har tilnærmet samme fettprosent og fettsammensetning, kan margarin tilpasses forskjellige bruksområder.

Til matlaging, steking og baking finnes det både fast margarin og flytende margarin. De flytende margarinene inneholder hovedsakelig rapsolje og solsikkeolje, men soyaolje er også vanlig. De faste margarinene inneholder i tillegg til flytende oljer også en andel med fast fett, slik som kokosolje eller herdede planteoljer.

Palmeolje er også et fast fett som brukes mye i margarin rundt om i verden.Norskproduserte margariner lages uten palmeolje<ref>{{Kilde www|url = http://www.mills.no/selskap/ern%C3%A6ring/fett-i-mills-produkter/myter-om-margarin|tittel = Myter om margarin|forfattere = Mills DA|dato = 9.12.2012|forlag = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150220175207/http://www.mills.no/selskap/ern%C3%A6ring/fett-i-mills-produkter/myter-om-margarin|arkivdato = 2015-02-20}}</ref>, men det kan være palmeolje i importerte margariner.

Såkalte smørbrødmargariner er margariner som holder seg myke også i kjøleskap og som derfor er lette å smøre på brødskiver. Disse margarinene inneholder vegetabilske oljer med mye umettet fett.

Det finnes lettmargariner med redusert fettinnhold (40 % fett mot 70-80 % i vanlig margarin) for de som ønsker et produkt med færre kalorier. Lettmargariner passer på brødskiver, men kan ikke benyttes til steking siden vanninnholdet er for høyt.  Forskrift om margarinprodukter fra 1976 definerte Minarin som et margarinprodukt med fettinnhold mellom 39 og 41 %, men forskriften ble opphevet i 1989 og betegnelsen Minarin er gått ut av bruk.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1976-05-28-9580?q=minarin «Forskrift om margarinprodukter»], Lovdata.no</ref>

Oljene som benyttes til produksjon av margarin har samme opprinnelse og fremstillingsmåte som de oljene som kan kjøpes i vanlige dagligvarebutikker. Det er en myte at de skiller seg andre vegetabilske oljer.

Utenom vegetabilske oljer og fett inneholder også mange margariner melk. Melken er med på å gi margarinen smak i tillegg til at den gjør at margarinen skifter farge, fra lys gul til mørk brun, når den varmes opp i stekepanne. Man kan dermed si at margarinen fungerer som et “temperatursignal” i stekepannen slik at det er lettere å steke med riktig varme.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/11/08/tema/klikk/mat/18938419/ Dette er forskjellen på smør og margarin] – Dagbladet.no</ref>

Saltet i margarinen bidrar til smak, reduserer sprut under steking og fungerer også som konserveringsmiddel.

All margarin blir beriket med A- og D-vitamin etter norsk lovgivning, henholdsvis 900 μg retinolekvivalenter og 8 μg vitamin D per 100 g.<ref>[https://snl.no/margarin Margarin], besøkt 16. mars 2017</ref> En del av A-vitaminet er i form av [[betakaroten]], et fargestoff som finnes i bla. gulrøtter, som gir margarinen den gule fargen.

Lecitin er et naturlig stoff, fra bla. rapsfrø og soyabønner, som fungerer som en [[emulgator]]. Lecitinet gjør at fettet og vannet/melken kan blande seg. I tillegg gjør lecitinet at det spruter mindre når man steker.