Redigerer Maorisk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:TahuhuNgatiAwa.jpg|mini|venstre|Detalj fra utsmykninga av et tradisjonelt hus.{{byline|Kahuroa}}]]
Ifølge legendene kom [[maorier|maoriene]] til Ny-Zealand fra det mytiske stedet [[Hawaiki]]. [[Antropologi|Antropologer]] antar at de kom fra østlige [[Polynesia]], trolig fra regionen rundt de sørlige [[Cookøyene]] eller [[Selskapsøyene]], og seilte til Ny-Zealand i [[kano]]er. Disse ankom trolig rund år 1280. Språket deres og dets dialekter utvikla seg i isolasjon fram til 1800-tallet.

Siden 1800 har maorisk hatt en hendelsesfull historie. I begynnelsen av denne perioden var det hovedspråket på Ny-Zealand, men på 1860-tallet ble det et minoritetsspråk i skyggen av [[engelsk]], som ble talt av nybyggere, misjonærer, gullgravere og handelsmenn. Sent i dette århundret introduserte kolonistene et skolesystem for alle nyzealendere, og fra 1880-tallet forbød de bruken av maorisk i skoleverket.

Fram til [[andre verdenskrig]] var maorisk førstespråket til de fleste maorier, men etter dette gikk antall morsmålsbrukere drastisk ned. På 1980-tallet talte færre enn 20 % av maoriene språket godt nok til å kunne kalles morsmålsbrukere, og selv blant disse var det mange som ikke brukte det i det daglige.

På 1980-tallet begynte maoriske ledere å se faren for at språket kunne dø ut, og starta programmer for å gjenopplive språket, som [[Kōhanga Reo]]-bevegelsen, som fra 1982 lærte småbarn maorisk fram til skolealder. Senere på 1980-tallet kom [[Kura Kaupapa Māori]], et program for grunnskoler som underviser på maorisk.