Redigerer Mandorla (avsnitt)

== I kristen ikonografi ==
I kristen kunst ble mandorla særlig benyttet til å ramme inn Kristusskikkelsen og jomfru Maria. Den er spesielt brukt til ramme i fremstillingene av [[Majestas Domini]] i tidlig [[middelalder]]kunst, [[romansk]] kunst og i [[bysantinsk]] kunst i samme perioder.
De tidlige kristne ga seg til kjenne overfor hverandre ved å risse i veggen to overskjærende buer som dannet en stilisert fisk (Ichtus).
Man risset en liten sirkel og deretter en ny, delvis overlappende sirkel som på denne måten dannet en mandorla.
I romansk tid blir Kristus ofte representert av disse to sirklene tilsvarende Sakayama Buddha i buddhistisk kunst.  Det antas at mandorla er eldre enn begge disse trosretningene. Jesus og jomfru Maria portretteres ofte innenfor rammen av en mandorla.
I feltet der de to sirklene overlapper hverandre befinner det guddommelig-menneskelige seg, hvor begge aspekter ved tilværelsen faller sammen til et hele. Det symboliserer at vi er aktører i en verden av himmel og jord. Kristus blir menneskelig og mennesket kan bli guddommelig. 

I middelalderen symboliserte mandorla i alminnelighet [[Ichthys]] (fisken), Kristi sår, Marias fødselskanal som førte Jesus inn i den fysiske verden.
Et senere eksempel finnes på veggen av den katolske sognekirken St. Jude i Canberra, bygget i 2002. Det er et ikon fremstilt i glassmosaikk og viser den oppstandne  Kristus rammet inn i en mandorla. 

Den norske maleren [[Henrik Sørensen]] fremstilte flere reliøse motiver med Den unge Kristus i mandorla.