Redigerer Maktfordelingsprinsippet (avsnitt)

==Maktfordelingen i norsk statsforfatning==
Middelalderens Norden var preget av avtaler som fordelte makt mellom kirka, kongemakt og gruppen av de mektigste blant de adelige. Disse avtalene ble gjerne reforhandlet fast ved tronskifte («[[riksrådskonstitusjonalisme]]»). I perioden 1665-1814 var prinsippet om maktfordeling mellom statsorganer avskaffet, ettersom [[Kongeloven]] samlet all makt i kongens person.<ref>Riksarkivaren [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011706092#23 Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660-1814] ISBN 8251840368</ref>

§ 3 (utøvende makt) i Grunnloven er sammen med § 49 (lovgivende makt) og § 88 (dømmende makt) uttrykk for maktfordelingen i Norge. Grunnlovsutkastet utarbeidet av [[Christian Magnus Falsen]] og [[Johan Gunder Adler]] før [[Riksforsamlingen|riksforsamlingen på Eidsvoll]] hadde en mer eksplisitt formulering i artikkel 32 (etter amerikansk forbilde med en ordrett oversettelse av [[Massachusetts]] grunnlov fra 1780):<ref name=":0" /> 
{{sitat|Den lovgivende Magt maa aldrig anmasse sig den udøvendes, eller den dømmendes Rettigheder; ligesaalidt maa den udøvende bemægtige sig den lovgivendes eller den dømmendes, eller nogen af de øvriges Rettigheder.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=§ 3|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-011|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2023-07-26|isbn=978-82-15-02258-1|side=132–152|doi=10.18261/9788215054179-2021-011|språk=no|fornavn=Eirik|etternavn=Holmøyvik|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref>}}

Maktfordelingen er fortsatt en del av den norske statsforfatningen, men kan bare delvis sies å være uavhengig av hverandre, se [[Grunnloven]]. [[Parlamentarisme]]ns gjennombrudd i 1884 sørget for det. Dermed er den [[Utøvende makt|utøvende myndighet]] avhengig av den [[Lovgivende makt|lovgivende myndighet]] gjennom at Stortingets ikke nedlegger et [[mistillitsvotum|mistillitsforslag]], og den [[Dømmende makt|dømmende myndighet]] blir innsatt av [[Utøvende makt|utøvende myndighet]] i [[Kongen i statsråd|råd med Kongen]]. Denne formen for parlamentarisme blir i statsforfatningen kalt negativ parlamentarisme, se [[parlamentarisme]]. Parlamentarismen i Norge kjennetegnes også av maktintegrering, dvs. at interesseorganisasjoner er organisatorisk knyttet til den utøvende makt.

Et praktisk eksempel på maktfordelingen finnes i [[lov om nasjonal sikkerhet]],<ref>[https://lovdata.no/lov/2018-06-01-24/§1-4 Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)]. § 1-4.</ref> som kun har anvendelse for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget selv bestemmer det.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2018-12-19-2151 Bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon]</ref>