Redigerer Magnus Eriksson (avsnitt)

==Sønnen Håkon konge i Norge==
Fordi formynderregjeringen ikke hadde spart sammen penger, fikk Magnus store vanskeligheter å skaffe kjøpesummen samt søsteren Eufemias [[medgift]]. Flere av riksrådets medlemmer måtte garantere for ham, og han ble også selv nødt til å utbetale store summer. Han ble i dessuten nødt til å pantsette store deler av riket. Dette vakte allmenn misnøye, særlig fordi kongen og hans dronning, [[Blanka av Namur]], som han giftet seg med i [[1335]], til tross for pengemangelen så ut til å føre et yppig og sløsende liv. [[Birgitta av Vadstena]], som ble kåret til [[helgen]] i [[1391]], ble kalt til [[hoff]]et i 1335 for å gi Blanka en innføring i livet som dronning. Senere skulle Birgitta gjøre det hun kunne for å skade Magnus' rykte ved å utgi sine visjoner, der hun hevdet at [[jomfru Maria]] anså kongen for å være [[homofil]] – enda han hadde fem barn i sitt ekteskap. Hun var motivert av ønsket om å se sin egen sønnesønn, Karl Karlsson, på tronen. 

Det ble også klaget over at kongen forbigikk sine gamle og erfarne rådgivere. Samtidig gjæret det i Norge som Magnus forsøkte å styre fra Sverige ved å forbigå riksrådet og ikke utnevne en [[kansler]]. I [[1339]] ble det riktignok inngått en overenskomst med de misfornøyde nordmennene, men misnøyen fortsatte, og i [[1343]] ble Magnus' yngre sønn [[Håkon VI Magnusson]] valgt til konge i Norge. Riktignok skulle han styre under sin fars formynderskap, men det egentlige styret ble overtatt av riksrådet. Følgende år, [[1344]], ble Magnus' eldste sønn, [[Erik Magnusson av Sverige|Erik Magnusson]], valgt til tronfølger i Sverige.