Redigerer Mönnichhoven-marsjen (avsnitt)

==Mönnichhoven-marsjen==
Mot midten av juli 1612 kom Mönnichhoven inn til [[Valderhaug]] på [[Sunnmøre]]. Der kom han over et skotsk og et dansk handelsfartøy, erobret dem og satte en del av troppene ombord på disse. Noen [[Jektefarten|nordlandsjekter]] som kom gjennom leia ved Valderhaug ble oppbrakt og plyndret av nederlenderne på jakt etter forsyninger, som de hadde lite av. I den lange ventetiden hadde de tæret for mye på provianten. Etter å ha herjet Valderhaug, gikk Mönnichhoven til havs igjen og holdt nordover.

Natt til søndag den 19. juli kom de fem skipene inn Trondheimsfjorden for sterk vestavind, og kom som en ubehagelig overraskelse på byborgerne midt under høymessen i [[Trondheim]]. Mönnichhoven hadde hatt til hensikt å angripe og plyndre havnebyen, men kom først ved kveldstid til munningen av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. Da hadde borgerne klart å få folk under våpen og å kjøre fram kanonene. Da de nederlandske leietroppene på skipene hadde gjort seg klare for angrep, ble de satt under ild fra landbatterier i byen. Det kom til en artillerikamp som fortsatte gjennom natten, men de landbaserte kanonene var mer treffsikre, og skipene ble truffet flere ganger.

Mandag den 20. juli så trondheimerne til sin lettelse at de fem skipene lettet anker og seilte videre innover fjorden. Mönnichhoven kunne ikke angripe en by som forsvarte seg så godt, og kunne heller ikke våge å ødsle mer tid av frykt for sterk organisert motstand. Han satte troppene i land på nordsiden av [[Stjørdalsfjorden]], trolig i Vikan, og tok fire stjørdalinger til fange og tvang disse til å være veivisere.

Lensherre [[Steen Jensen Bille|Steen Bille]] fikk raskt organisert de spredte styrkene, og sendte Anders Ørum og Arlid Olsen østover Gjevingsåsen med noen ryttere, knekter og en del bondesoldater. Disse skulle se hvor de fremmede gjorde landgang. Da det skotske og det danske handelsfartøyet kom til Trondheim etter å ha blitt sluppet fri, forstod Bille at det gjaldt en marsj til Sverige fremfor et angrep på Trondheim. Fra [[Verdal]]en kom kaptein Frederick Nahen med 300 bønder til hest. I mellomtiden ble 225 mann sendt på et handelsfartøy fra [[Kolding]] til landgangsstedet. Hva som hendte med de tre nederlandske skipene, som trolig bare var innleid, er ikke kjent, men de kan ha seilt vekk uten å delta i strid.

Mönnichhoven rykket østover gjennom Stjørdalen med ca. 600 [[musketer]]er og 150–200 [[pik]]ener foruten [[tren]]et. Styrken kom fram til gårdene Kil og Einang der den slo leir for natten til den 21. juli. I mellomtiden hadde de norske styrkene på mellom fem hundre og tusen mann under kapteinene Nahen og Christoffer Haar også nådd fram, og de gikk til nattangrep. Mönnichhoven hadde forskanset seg godt, og hadde dessuten krigsvante og erfarne leiesoldater med [[muskett]]er til å avverge ethvert angrep. Trønderstyrken var blitt samlet hurtig, på kort varsel og med lite utstyr, slik at angrepet ikke lyktes. De gikk isteden opp i terrenget og skjøt ned på nederlenderne med flintbøssene sine, mens disse besvarte ilden med musketter, som hadde lengre skuddvidde og derfor var mer effektive.

Om morgenen brøt Mönnichhoven opp og fortsatte opp gjennom dalen der de plyndret og herjet, og etterlot 13 hele og halve gårder i aske. Men marsjen gjennom Stjørdalen og over [[Jemtland]] var hard, for man hadde med seg et tren og mye utstyr som måtte dras over ufremkommelig fjellterreng. De norske styrkene som fulgte etter på avstand, fant en god del våpen, rustninger og flere døde. Terrenget var så uvanlig for nederlenderne at denne fjellmarsjen i juli og august ble svært vanskelig for dem.

31. august 1612 var Mönnichhovens regiment på ca. 700 til 800 mann i [[Stockholm]], der de ble viktige for forsvaret av byen mot et angrep av Christian IV.