Redigerer Mænade (avsnitt)

== Mytene ==
[[File:Death Pentheus Louvre G445.jpg|thumb|300px|Pentheus rivers i stykker av Agave og Ino. Attisk rødfigurmaleri på ''lekanis'' (kosmetikkbolle), ca. 450-425 f.Kr. (Louvre)]]
[[Fil:Bacchae opening ritual.jpg|thumb|300px|Bakkantinnenes åpningsrituale, en forestilling regissert av Brad Mays, 2000.]]
Opprinnelsen til Dionysos er usikker, og kultdyrkelsen av ham tok mange former. I en del antikke kilder henvises hans opprinnelse som [[Thrakia|trakisk]], andre som innlandsk gresk.<ref>McEvilley, Thomas (2002): [http://books.google.co.za/books?id=vTfm8KHn900C&lpg=PA118&dq=dionysus%20thracian&pg=PA118#v=onepage&q&f=false ''The Shape of Ancient Thought''], Allsworth press, ss. 118-121</ref> Han ble uansett en betydelig og populær figur i [[gresk mytologi]] og [[Gresk religion i antikken|religion]] som en merkelig fremmed gud, men også som en døende gud som gjenoppstår<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', ss. 64, 132</ref> Han er guden som ankommer triumferende med åpenbaringer og i hans triumf er et stort følge av tilhengere, særlig kvinner, mænadere. Festivalene i hans navn ble den drivende kraft bak utviklingen av [[Antikkens greske teater|gresk teater]].<ref>[http://www.greekmythology.com/Other_Gods/Dionysus/dionysus.html Dionysus], Greekmythology.com</ref> De tidligste kultbildene av Dionysos viser en voksen mann med skjegg og kappe, mens de senere bilder viser ham uten skjegg, sensuelt naken eller som halvnaken [[androgyn]] ungdom, og litteraturen beskriver ham som feminin, eller «mann-kvinnelig».<ref>Otto, Walter F. (1995): ''Dionysus Myth and Cult''. Indiana University Press. ISBN 0-253-20891-2.</ref> Dionysos er representert som beskytteren av de som ikke tilhørte det konvensjonelle samfunn og symboliserte således alt som var [[Kaos|kaotisk]], farlig og uventet, alt hva som unnslipper menneskelig (eller [[Maskulinitet|maskulin]]) [[fornuft]] og som kan kun tilskrives gudenes uberegnelige handlinger.<ref>Danielou, Alain (1992): [http://books.google.no/books/about/Gods_of_love_and_ecstasy.html?id=QDQK7l13WIIC&redir_esc=y ''Gods of love and ecstasy: the traditions of Shiva and Dionysus ''], Inner Traditions / Bear & Co, s.15</ref>

I en av mytene ankom Dionysos til sitt fødested Theben, slik som fortalt av Euripides, hvor verken Pentheus, hans fetter, som nå var konge av Theben, eller Pentheus' mor Agave, tante av Dionysos og søster av [[Semele]], anerkjente hans guddommelighet. Dionysos straffet Agave ved å gjøre henne sinnssyk, og i denne tilstanden drepte hun sin sønn og rev ham i småbiter. Fra Theben dro Dionysos til [[Argos]] hvor alle kvinnene unntatt døtrene til kong Proetos deltok i dyrkelsen av ham. Dionysos straffet dem ved å gjøre dem gale, og de drepte et av deres barn som ammet ved brystet. Han gjorde det samme med døtrene til [[Minyas]], konge av byen [[Orchomenos (Boiotia)|Orchomenos]] i [[Boiotia]], og forvandlet dem deretter til [[flaggermus]]. Han er karakterisert som «den rasende» og «den gale», og mænadenes vesen, som har gitt deres navn, er derfor hans vesen.<ref>Otto, Walter F. (1995): ''Dionysus: Myth and Cult''; Indiana University Press; Bloomington and Indianapolis 1965. ss. 135.</ref> Slik Dionysos var farlig, var også mænadenes det samme.

En annen [[myte]] forteller, i henhold til [[Plutark]]s [[essay]] ''Om kvinners heltemot'', at en gang i løpet av en krig på midten av 200-tallet f.Kr. skal en gruppe mænader ha utslitt etter deres ''oreibasia'', nattlig fjellseremoni,<ref>[http://en.wiktionary.org/wiki/oreibasia «Oreibasia»], ''Wiktionary''</ref> ha gått seg bort og havnet i [[Amfissa]], en by fylt av soldater og som ikke lå langt fra [[Delfi]]. Der sank de utmattet sammen på markedsplassen og ble overveldet av en dyp søvn. Kvinnene i Amfissa dannet en beskyttende ring rundt dem og da de våknet sørget de for at thyiadene kunne reise hjem uantastet. Plutark forteller også om de frosne thyiadere (mænadere) på fjellet [[Parnassos]], hvilket er muligens den samme fortellingen, som ble overrasket av en snøstorm.<ref name="Forrest"> Forrest, M. Isidora: [http://www.hermeticfellowship.org/Dionysion/Maenads.html ''The Mænads and Ecstatic Dance'']</ref><ref>Karl Kerényi (overs. Ralph Manheim) (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'', Bollingen Series LXV 2; Princeton University Press. ss. 220.</ref>

En tradisjon, redegjort av Plutark, henviser også til at man mente at Dionysos var en [[profet]] som kunne fortelle om framtiden. I Euripides' ''Bakkantinnene'' kalles Dionysos for ''mantic'' (profetisk), og historikeren [[Herodot]] feller at i [[Thrakia]] var det en helligdom for Dionysos med en profetisk prestinne, slik det også var et [[orakel]] for [[Apollon]] i [[Delfi]]. Euripides kaller Dionysos for «trakernes profet».<ref name="Forrest" /> Det kan også være en hentydning på gresk [[synkretisme]], at kultene på de ulike steder tok til seg og blandet seg med andre lokale tradisjoner.