Redigerer Månekaninen (avsnitt)

=== Kina ===
I [[kinesisk mytologi]] kalles skikkelsen ''[[Jadekaninen]]'' ([[kinesisk]]: 玉兔, [[pinyin]]: ''Yù tù''; = «Jadekaninen»). Dette er antagelig først og fremst et ordspill. På kinesisk nærmer ordet for ''[[jade]]'' (yù) seg ordet for ''måne'' (yuè). Kaninen på månen skal være hvit - og selv om «jade» er et noe upresist begrep og steinen godt kan være av forskjellige farger medregnet hvit, er ikke fargen hvit den man tenker på først.   

Jadekaninen blir presentert som en følgesvenn av månegudinnen [[ Chang'e]], og den brygger henne hele tiden mer av et [[livseliksir|eliksir]] for evig liv.<ref>Jacques Pimpaneau: ''Chine : Culture et traditions'', Philippe Picquier, 1990 {{ISBN|2-87730-008-0}}, s. 171.</ref> 

Den eldste klare nedtegnelse i kinesisk skrift om at det er en kanin på månen finner man i ''[[Chu Ci]]'', en antologi fra [[Handynastiets tid]] med dikt som stammer fra [[De stridende staters tid]], Her er kaninen i selskap med en [[padder|padde]] på månen. Kaninen stamper hele tiden sammen urter for de udødelige. 

Denne forestillingen støttes i yngre tekster, som for eksempel i encyklopedien ''[[Taiping yulan]]'' fra [[Songdynastiets tid]]. 

Handynastiet kaller kaninen i månen for «Jadekaninen» (玉兔) eller «Gullkaninen» (金兔), og disse uttrykkene benyttes ofte poetisk om selve månen. 

Dikteren [[Li Bai]] ([[Tang-dynastiet]]) skriver i et dikt at «Månekaninen stamper medisinen forgjeves».

Kineserne fortærer under [[Månefesten]] småkaker kalt [[månekake]]r, som av og til har en avbildning av måneharen. De kan også ære kaninen med folkereligiøse riter, ved å berøke papirbilder av kaninen til fullmåne, og hylle det med ærefrykt og deretter seremonielt brenne det.