Redigerer Lysbrytning (avsnitt)

===Snells lov===
[[Fil:Lysbrytning.jpg|thumb|300px|Bølgefronten AB fortsetter som DC i optisk tettere medium og derfor med kortere bølgelengde.]]
Man kan utlede Snells lov ved å betrakte en lysstråle som treffer den plane grenseflaten mellom to stoff med forskjellige brytningsindekser ''n''<sub>1</sub> og ''n''<sub>2</sub>. En del av den innkommende bølgefronten med innfallsvinkel ''&theta;''<sub>1</sub> kan representeres ved linjen AB.  Man kan fritt anta at den er en bølgetopp. Fra punkt A utgår en nye bølgefront inn i det nye mediet med brytningsvinkel ''&theta;''<sub>2</sub>. Etter en viss antall ''m'' [[periode (fysikk)|perioder]] har bølgetoppen i punktet B nådd grenseflaten i punktet C. Linjen BC har da en lengde som er ''m&lambda;''<sub>1</sub>. Fra punktet C begynner det så å gå ut nye bølgetopper i mediet representert ved fronten DC. Men i det samme tidsrommet som bølgetoppen i B beveget seg til C, har bølgetoppen i A beveget seg til punktet D hvor strekningen {{nowrap|AD {{=}} ''m&lambda;''<sub>2</sub>}}. Fra de to rettvinklete [[trekant]]ene ABC og ADC med felles [[hypotenus]] AC følger det så at

: <math> {\sin\theta_1\over\sin\theta_2} = {\text{BC}\over\text{AD}} = {\lambda_1\over\lambda_2} = {n_2\over n_1} </math>

som er innholdet av [[Snells lov]]. Denne utledningen er en enkel utgave av [[Huygens-Fresnels prinsipp]] som gjelder for mer generell utbredelse av en bølge.<ref name = RPF-1> R.P. Feynman, [https://www.feynmanlectures.caltech.edu/I_31.html ''The Origin of the Refractive Index''], Lectures on Physics, Vol. I, Chap. 31, Addison-Wesley, New York (1964). </ref>

I stedet for å betrakte hvordan bølgefrontene beveger seg, kan man også forklare lysbrytning ved å beskrive bevegelsen til en lysstråle. Ved bruk av [[Fermats prinsipp]] vil den følge den veien mellom to punkt som tar kortest tid. Ved å ta hensyn til at hastigheten til lyset er forskjellig i de to medier, resulterer også dette prinsippet i samme brytningslov.<ref name = JW/>