Redigerer Lviv (avsnitt)

== Om byen ==
Byen er preget av at den ligger sentralt i Europa og i mange hundre år lå i utkanten av store europeiske imperier før den ble del av nasjonalstaten Ukraina. Lviv ble etablert som utpreget [[slavisk]] by, samtidig som den ble preget av tysk språk og kultur. Siden middelalderen har Lviv ligget ved grensen mellom østlig og vestlig kristendom, og ble også et viktig senter for armensk og jødisk bosetning. Frem til andre verdenskrig var Lviv en jødisk og etnisk polsk by omgitt av en ukrainsk landsbygd. Den tyske innflytelsen kom blant med habsburgersk styre (1772-1918).<ref name="Czaplicka">{{Kilde artikkel|tittel=Lviv, Lemberg, Leopolis, Lwów, Lvov: A City in the Crosscurrents of European Culture|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=https://www.jstor.org/stable/41036809|dato=2000|fornavn=JOHN|etternavn=CZAPLICKA|bind=24|sider=13–45|issn=0363-5570|besøksdato=2022-03-16}}</ref> Fra å ha vært en typisk sentraleuropeisk by havnet Lviv etter andre verdenskrig innenfor Sovjetunionen og øst for [[den kalde krigen]]s skille mellom øst og vest.<ref name="Czaplicka" />

Lviv var sentrum for uavhengighetsbevegelsen i Sovjetunionens siste år. Bevegelsen ''Rukh'' oppsto i Lviv våren 1989 som en støtte til [[perestrojka]], men med et nasjonalistisk og anti-russisk preg.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Simensen, Jarle | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verden forandres: 1985-1993 | isbn = 8203220037 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Achehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120106017 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Et Nytt øst-vest skille i Europa? | isbn = 8291165068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304025 | side = }}</ref> Ukrainerne dannet 22. januar 1990 (årsdagen for den ukrainske republikk i 1918) en menneskelig kjede fra Lviv til Kyiv.<ref name="Kolsto">{{Kilde bok | forfatter = Kolstø, Pål  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kjempen vakler: Sovjetunionen under Gorbatsjov | isbn = 8200210855 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904001 | side = }}</ref>

De fleste av byens jødiske innbyggere ble drept under [[holocaust]].<ref>Mick (2016) s. 1.</ref><ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/lvov|tittel=Lvov|besøksdato=2022-03-13|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Nurturing the pain: audiovisual tributes to the Holocaust on YouTube|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2018.1468667|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2018.1468667|dato=2019-10-02|fornavn=Mykola|etternavn=Makhortykh|serie=4|bind=25|sider=441–466|issn=1750-4902|besøksdato=2022-03-13|sitat=In the end of 1941, the Lviv ghetto was established, leading to intensification of mass killings which culminated with the liquidation of the ghetto in 1943. Yet, among these atrocities, which depleted the Jewish population of Lviv from 150,000 to a mere 800}}</ref> I 1869 hadde Lviv 87&nbsp;000 innbyggere og i 1914 var det 212&nbsp;000.<ref>Mick (2016) s. 4.</ref> I 1914 tilhørte halvparten av byens befolkning [[den romersk-katolske kirke]] (105&nbsp;000 personer, stort sett etnisk polske), 28 % var jødiske (57&nbsp;400 personer) og 18 prosent [[Den ukrainske gresk-katolske kirke|gresk-katolske]] (hovedsakelig [[rutenere]]/ukrainere). I 1910 bodde det noen hundre etniske armenere i byen og de hadde sin egen [[armensk-katolsk]]e erkebiskop. I 1910 hadde Lviv en del tyske katolikker og protestanter og en liten russisk-ortodoks menighet.<ref name=":4" /> 

Under sovjetisk styre ble de fleste etniske polske fordrevet og i 1947 var de fleste innbyggerne etniske ukrainere med etniske russere som den største minoriteten. Omtrent 80 % av byens innbyggere hadde flyttet til under eller [[andre verdenskrig]].<ref name=":4">Mick (2016) s. 1, 5.</ref> Av byens befolkning i 1938 var 90 % borte i 1948.<ref name="Czaplicka" />

Byen slapp unna de verste forfølgelsene under [[Josef Stalin|Stalin]] i [[etterkrigstiden]].<ref name="Czaplicka" />