Redigerer Lukian (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Det er bevart vel 80 tekster under Lukians navn; av disse regnes vel 70 for å være ekte. Lukians forfatterskap kan grovinndeles i fire kategorier: [[dialog]]er, [[essay]]s, [[prosa]]tekster og [[biografi]]er. 

=== Oppfinner av to litterære genrer - komisk dialog og ''science fiction'' ===
På Lukians tid var det populært å trekke eldre litterære [[genre]]r frem i lyset, såsom [[Herodot]]s historieskriving og [[Platon]]s dialoger. Lukians bidrag til denne typen [[renessanse]] var å gi [[Platon]]s dialoger en komisk vinkling. Slik oppfant han den [[komisk]]e dialogen, som senere ble benyttet av blant andre [[Erasmus av Rotterdam]] og [[Oscar Wilde]].<ref>[https://interestingliterature.com/2017/08/lucian-the-syrian-satirist-who-invented-science-fiction/ Oliver Tearle om Lukian]</ref> Lukians verker ble oversatt av Erasmus og [[Thomas More]], og inspirerte disse to til å bringe [[ironi]]en inn i litteraturen som virkemiddel. Lukian ble populær lesning på 1500-tallet, selv om [[Luther]], som ikke kjente stort til ham, avskrev ham som [[ateist]] (og vel også fordi Erasmus verdsatte ham). Den fromme [[katolikk]]en Thomas More verdsatte Lukians vidd og satire.<ref>[https://www.persee.fr/doc/rbph_0035-0818_1939_num_18_4_1316 C.R. Thompson: ''The Translations of Lucian by Erasmus and S. Thomas More'' (s. 1-2), 1939]</ref>
[[Fil:William_Strang_spider_battle_in_1894_True_History.jpg|thumb|William Strang, 1894: Kjempeedderkoppenes angrep.]]
I ''En sannferdig historie'', kanskje Lukians mest kjente verk, parodierer han noen underlige historier som [[Homer]] forteller i ''[[Odysseen]]'' og noen ynkelige [[fantasi]]er som var populære i hans samtid. Lukian foregriper her nyere [[fiktiv]]e temaer som reiser til [[månen]] og [[Venus (planet)|Venus]], [[utenomjordisk liv]] og [[krig]]er mellom [[planet]]ene århundrer før [[Jules Verne]] og [[H. G. Wells]]. Lukian kan med rette kalles far til ''[[science fiction]]'',<ref>https://www.smithsonianmag.com/history/intergalactic-battle-ancient-rome-180961416/</ref> selv om han ikke gjør noe forsøk på å forklare sine flygende skip [[vitenskap]]elig.<ref>[https://interestingliterature.com/2017/08/lucian-the-syrian-satirist-who-invented-science-fiction/ Oliver Tearle om Lukian]</ref>

===Dialoger===
Hovedtyngden av Lukians forfatterskap er hans vel 40 satiriske [[dialog]]er, for eksempel ''Gudesamtalene'' og ''[[Hetære]]samtalene''. I hans ''Symposion'', så langt unna [[Platon]]s forelesning som man kan komme, blir middagsgjestene fulle, forteller grove historier og oppfører seg dårlig og uverdig. Hans ''Philopseudes'' (gresk for «Elsker av [[løgn]]er», dvs «Løgnhalsen») er en rammefortelling som inkluderer den opprinnelige versjonen av ''[[Trollmannens læregutt]]''. Hos Lukian er [[trollmann]]en en [[egypt]]isk [[magiker]] ved navn Pankrates.<ref>[https://www.sacred-texts.com/cla/luc/wl3/wl315.htm#] Lukian: ''Løgneren'' kap. 250-51</ref> I [[1789]] utga [[Goethe]]s venn [[Christoph Martin Wieland]] den første fullstendige, tyske oversettelsen av Lukians verker, medregnet ''Philopseudes''. Historien om trollmannens læregutt inspirerte Goethe til diktet ''Der Zauberlehrling'', som igjen inspirerte det musikkstykket av [[Paul Dukas]] som [[Walt Disney]] tok med i sin film ''[[Fantasia (film)|Fantasia]]'',<ref>[https://www.academia.edu/3470315/In_Search_of_the_Sorcerers_Apprentice_between_Lucian_and_Walt_Disney (PDF) ''In Search of the Sorcerer's Apprentice: between Lucian and Walt Disney'' | Damian Kalitan - Academia.edu<!-- Botgenereret titel -->]</ref> der [[Mikke Mus]] opptrer som læregutten.

Dialogen ''Erōtes'' eller'' Amores'' som hevdes å være av Lukian, er sannsynligvis ikke hans arbeid, men skrevet av en ukjent forfatter, identifisert som «pseudo-Lukian».

===Essays===
Forfatterskapet inkluderer [[deklamasjon]]er, [[essay]] både av smigrende og av sarkastisk art, samt komiske dialoger og [[Symposion|symposia]] med satiriske roller, bestrødd med [[sitat]]er i uvanlige sammenhenger, satt sammen for å overraske og provosere.
[[Fil:Glycon.JPG|thumb|Statue av slangeguden Glykon som ble lansert av svindleren Aleksander fra Abonotekhos.]]
===Biografier===
Det er bevart 3 biografier skrevet av Lukian: ''Aleksander eller Den falske profet'', ''Om Peregrinos' bortgang'' og ''Demonaks''. I biografien ''Aleksander eller den falske profet'' redegjør han for karrieren til Aleksander fra Abonotekhos<ref>{{Kilde www |url=https://classicalwisdom.com/people/leaders/alexander-of-abonoteichus-charlatan-and-false-prophet/ |tittel=Aleksander fra Abonotekhos |besøksdato=2021-04-02 |arkiv-dato=2024-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240217101023/https://classicalwisdom.com/people/leaders/alexander-of-abonoteichus-charlatan-and-false-prophet/ |url-status=yes }}</ref> som grunnla kulten for slangeguden Glykon. Kulten var spesielt knyttet til helbredelse og [[spådom]]mer, og blir av Lukian karakterisert som en svindel iscenesatt av Aleksander for å vinne rikdom og berømmelse. 

''Om Peregrinos’ bortgang'' omhandler den [[kynisme|kyniske]] filosofen Peregrinos, også kalt Protevs, som startet sin karriere som leder av en kristen gruppering hvor han dro fordel av kristnes sjenerøsitet og tillit inntil han ble avslørt som hykler. Dette skriftet er ett av de tidligste kildene til hedenske oppfatninger og beskrivelse av [[kristendom]]men.
I ''Demonaks'' forteller Lukian om en annen kynisk filosof, men med en positiv vinkling. Demonaks framstår her som et filosofisk ideal og som en refser av dumskap og moralsk hykleri.