Redigerer Lovely Rita (avsnitt)

== Innspilling ==

[[23. februar]] 1967 startet de innspillingen i [[Abbey Road Studios]]. Åtte tagninger med grunnkomp ble festet til teip. [[George Harrison]] og Lennon på hver sine [[akustisk gitar|akustiske gitarer]], [[Ringo Starr]] på [[trommer]] og McCartney på [[piano]]. Det instrumentet som spilte melodilinjen i åpningspartiet, er Harrisons gitar, kompet av McCartneys piano. Disse fire instrumentene fylte opp firesporsteipen, og ergo måtte produsent [[George Martin]] og lydtekniker Geoff Emerick føre disse fire sporene over til et spor på en ny teip. Da det var gjort, la McCartney på bass.<ref>Martin, George ([[1995]]) ''Summer Of Love: The Making Of Sgt Pepper''. London: Pan Books (paperback utgave). ISBN 0-330-34210-X s 95/96</ref>

Kvelden etter la McCartney på sin vokal, mens teipen ble avspilt på litt lavere hastighet. Så var det atter igjen en overføring av eksisterende opptak som måtte overføres til en ny teip slik at de hadde fler spor til rådighet.<ref>Lewisohn, Mark ([[1988]]). ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 100</ref>

[[7. mars]] 1967 samlet McCartney, Harrison og Lennon seg rundt mikrofonen for å tilføre sangen kor. Kam og papir; og i dette tilfelle – toalettpapir; ble brukt til å etterligne lyden av [[kazoo]]. I avslutningssekvensen begynte Lennon å pese og stønne inn i mikrofonen og trodde sikkert der og da at det ville bli tonet ned under nedmiksing, men den gang ei. Det som derimot ble borte var noen ekstra takter i starten.<ref>Lewisohn, Mark ([[1988]]). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 100/101</ref> Det siste som ble lagt på «Lovely Rita» var George Martins pianosolo, og det skjedde [[21. mars]] 1967. Den ble spilt inn på lavere hastighet samt at lydtekniker Geoff Emerick hadde plassert noe klebrig teip på teipspolen slik at pianoet fikk mer fordreid lyd. Gruppen var skeptisk til det forslaget til å begynne med, men var fornøyd da de hørte resultatet.<ref>Lewisohn, Mark ([[1988]]). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 104</ref>