Redigerer Louvre (avsnitt)

=== Middelalderen og renessansen ===
[[Fil:Donjon chateau louvre.JPG|right|thumb|Den eneste delen av middelalderens Louvre som fortsatt er synlig.<ref name="Mignot 32"/>]] 
Bygningen ''Palais du Louvre'' som huser museet begynte som en [[festning]] reist av [[Filip II August av Frankrike|Filip II August]] på slutten av 1100-tallet, og levninger av den opprinnelige festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament.<ref name="Mignot 32"> Mignot, s. 32</ref> Om dette var den første bygningen på stedet er ikke kjent, men det er mulig at kongen endret et eksisterende befestet tårn.<ref name="Edwards"> Edwards, ss. 193–194</ref> Selv om det har vært hevdet at ordet «louvre» kan referere til strukturens status som det største i Paris på slutten av 1100-tallet, fra [[fransk]] ''L'Œuvre'', «mesterverk», – eller til dets lokalisering i en skog, fra fransk ''rouvre'', «eik» – mener [[Grand Larousse encyclopédique|franske leksikonet Larousse]] at det er avledet fra en assosiasjon til ulvejakt, via [[latin]] ''lupus'', [[Østromerriket|østromersk]] ''lupara''.<ref name="Edwards"/><ref>I Larousse ''Nouveau Dictionnaire étymologique et historique'', Librairie Larousse, Paris, 1971, p. 430: ***'''loup''' 1080, Roland (''leu'', forme conservée dans ''à la queue leu leu'', ''Saint Leu'', etc.); du lat. lupus; loup est refait sur le fém. louve, où le *v* a empêché le passage du *ou* à *eu* (cf. Louvre, du lat. pop. lupara)*** the etymology of the word ''louvre'' is from ''lupara'', feminine (pop. Latin) form of ''lupus''.</ref>

''Palais du Louvre'' ble endret hyppig gjennom hele [[middelalderen]]. På 1300-tallet endret [[Karl V av Frankrike|Karl V]] bygningen til også å fungere som en kongelig residens og i 1546 lot [[Frans I av Frankrike|Frans I]] stedet i fransk renessansestil.<ref name="Edwards198">Edwards,&nbsp;p.&nbsp;198</ref> Frans I skaffet det som kom til å bli kjernen i Louvres samlinger, inkludert og særlig [[Leonardo da Vinci]]s «[[Mona Lisa]]».<ref name="Mona"> Chaundy, Bob (29. september 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5392000.stm «Faces of the Week»]. BBC.</ref> Etter at [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] valgte Versailles som sin kongelige residens, minsket endringene av bygningen. Samtidig førte kongens utflytting til at bygningen kunne bli et oppholdssted for kunst og kunstnere.<ref name="Edwards198"/><ref>Mignot, s. 42</ref><ref>Nore, s. 274</ref>

På midten av 1700-tallet kom det mange forslag på å opprette et offentlig kunstgalleri og hvor kunstanmelderen La Font de Saint-Yenne i 1747 utga et opprop for framvisningen av den kongelige samlingen.<ref name="Carb 56">Carbonell, s. 56</ref> Den 14. oktober samtykte [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]] og godkjente at 96 objekter fra den kongelige samlingen kunne stilles ut i ''Galerie royale de peinture'' i [[Palais du Luxembourg]]. En hall ble åpnet ved [[Charles François Paul Le Normant de Tournehem|Le Normant de Tournehem]] og marquis de Marigny for offentlig framvisning av ''Tableaux du Roy'' på onsdager og lørdager, og inneholdt [[Andrea del Sarto]]s ''Nestkjærlighet'' og arbeider av [[Rafael]]; [[Tiziano Vecellio]]; [[Paolo Veronese]]; [[Rembrandt]]; [[Nicolas Poussin]] eller [[Anthonis van Dyck]], inntil det ble stengt i 1780 som et resultat av kongens gave til [[Ludvig XVIII av Frankrike|greven av Provence]]s palass i 1778.<ref name="Nora 278"/> Det kom mange forslag om å gjøre Louvre om til et [[museum]], men det kom ikke til noen enighet. Således var museet fortsatt ufullført fram til den franske revolusjonen.<ref name="Nora 278"/>