Redigerer Loschmidts konstant (avsnitt)

===Beregningen til Loschmidt===
Hvert atom i gassen vil i gjennomsnitt utfylle et volum ''V<sub>g</sub>'' = 1/''n''<sub>0</sub> ved 0 °C og 1 [[atm]] trykk. I den kondenserte fasen antok Loschmidt at atomene ligger tett inntil hverandre. Hvert atom har et volum ''V<sub>l</sub>'' = (4/3)&thinsp;''&pi;''&thinsp;(''d''/2)<sup>3</sup> = ''&pi;&thinsp;d''<sup>&thinsp;3</sup>/6. Mellom atomene i væsken vil det være mindre smårom som avhenger av hvor tett de er pakket sammen. Dette prøvde Loschmidt å estimere. Når han så regnet ut ''kondensasjonsforholdet''  ''&epsilon;'' = ''V<sub>l</sub>&thinsp;''/''V<sub>g</sub>'' = ''&pi;&thinsp;n''<sub>0</sub>''d''<sup>&thinsp;3</sup>/6, så han at dette kunne relateres til den midlere fri veilengden ''&lambda;''. Det teoretiske resultatet for denne hadde i mellomtiden blitt forandret til  ''&lambda;'' = 3/4''n''<sub>0</sub>&thinsp;''&pi;&thinsp;d''<sup>&thinsp;2</sup> av [[Rudolf Clausius|Clausius]]. Dette resultatet brukte Loschmidt som dermed utledet den viktige sammenhengen

: <math> d = 8\epsilon\lambda </math> 

som knytter atomenes størrelse direkte til målbare størrelser.

For kondensasjonsforholdet for luft tok Loschmidt verdien ''&epsilon;'' = 8,7&times;10<sup>-4</sup> basert på mange forskjellige observasjoner og målinger. Det samme forholdet for vanndamp kan finnes ved å betrakte en [[mol (enhet)|mol]] vann som i gassfasen har et volum 22,4&thinsp;liter ved [[STP]]. Dette følger direkte fra [[tilstandsligning]]en for en ideell gass. Samtidig er [[molar masse|den molare massen]] for vann 18&thinsp;g. Dermed vil 18&thinsp;g vann ha et volum lik 18&thinsp;cm<sup>3</sup> da massetettheten av vann er 1&thinsp;g/cm<sup>3</sup>. For vann er derfor ''&epsilon;'' = 18/22400 = 8,0&times;10<sup>-4</sup>.

Den midlere fri veilengden ''&lambda;'' kunne ikke måles direkte. Derimot bestemmer den størrelsen til [[viskositet]]en for gassen.  [[James Clerk Maxwell|Maxwell]] hadde vist ut fra sin kinetiske teori at [[viskositet|viskositetskoeffisienten]] er gitt som ''&eta;'' = (1/3)''&rho;&lambda;v''. Her er ''&rho; = nm''  massetettheten til gassen hvor ''m'' er massen til et atom og kan bestemmes fra [[tilstandsligning]]en for gassen eller måles direkte. Videre er ''v'' den gjennomsnittlig hastigheten til atomene i gassen. Og denne hadde Clausius beregnet noen år tidligere. Eksperimentelle verdier for koeffisienten ''&eta;'' var allerede blitt funnet for flere gasser, blant annet for luft av den irske fysiker [[George Gabriel Stokes|George Stokes]]. Loschmidt brukte derfor verdien ''&lambda;'' = 140&thinsp;[[nm]] som fulgte fra disse arbeidene. Dermed blir diameteren til et luftmolekyl {{nowrap|''d'' {{=}} 8&times;8,7&times;10<sup>-4</sup>&times;140&thinsp;[[nm]] {{=}} 0,97&thinsp;[[nm]]}}. Dette resultatet er omtrent fem ganger større enn dagens verdi, men likevel meget godt tatt i betraktning av den forholdsvis enkle beregningen som ligger bak.