Redigerer
Logisk positivisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Prinsipper== Kort oppsummert er logisk positivisme en slags ytterliggående form for empirisme som hevder at meningen i en gitt påstand er avhengig av påstandens [[verifikasjon (vitenskap)|verifiserbarhet]]. Dette impliserer at en hvilken som helst påstand som ikke kan verifiseres på empirisk vis, er meningsløs. [[Friedrich Waismann]] var den første som formulerte verifikasjonsprinsippet for mening,<ref name=empiricism>Downes, Stephen M. «Logical Positivism/Logical Empiricism». I: Garrett, Don og Barbanell, Edward (red.). ''Encyclopedia of Empiricism''. Westport, CT: Greenwood Press, 1997. {{oclc|35986382}}</ref> som senere ble popularisert av Ayer i sin bok ''Language, Truth and Logic''.<ref name=100filosofer/> Verifikasjonsprinsippet for mening hevder at alle meningsfulle setninger må være empirisk verifiserbare. For eksempel er setningen «Huset til naboen er gult» meningsfull, siden den er verifiserbar. Ayer og andre positivister mente at en setning som «Gud er mektig og allvitende» ikke var empirisk verifiserbar og derfor meningsløs.<ref name=empiricism/> Den logiske positivismen står i opposisjon til [[metafysikk]], siden positivister mener at filosofien skal etterstrebe logisk sannhet med observerbare fakta istedenfor immaterielle egenskaper.<ref name="100filosofer">King, Peter J. ''Hundre filosofer: Verdens største tenkeres liv og virke''. Overs. Kari Kahrs. Oslo: Orion, 2005, s. 7, 138–39 og 158. ISBN 82-458-0734-6.</ref> Som Wittgenstein skrev i sin ''Tractatus Logico-Philosophicus'': «Det vi ikke kan snakke om, må vi tie om». Den vitenskapelige filosofien kunne nemlig kun behandle metafysiske eller etiske spørsmål dersom de kunne bli besvart ved å bruke meningsfulle setninger/proposisjoner.<ref name=empiricism/> Wittgensteins ''Tractatus'' påvirket også positivistenes verifikasjonsprinsipp; han mente i proposisjon 4.024 av ''Tractatus'' at vi forstår en setning når vi vet hva som skjer dersom den er sann, mens Schlick mente at «å nevne omstendighetene som gjelder for en sann setning er det samme som å si dens mening.»<ref>«Positivismus und Realismus». ''Erkenntnis'', bd. 3, s. 1–31. Engelsk overs. i Sarkar, Sahotra (red.) ''Logical Empiricism at its Peak: Schlick, Carnap, and Neurath''. New York: Garland Pub., 1996, s. 38</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon