Redigerer
Logik der Forschung
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Betydning == ''Logik der Forschung'' var den grundigste kritikken av det [[logisk positivisme|positivistiske]] vitenskapssynet, og bokas konsekvente [[fallibilisme]] og [[falsifikasjonisme]] utgjorde den første sammenhengende beskrivelsen av en alternativ rasjonalistisk [[vitenskapelig metode]]. Den er oversatt til 18 språk og har satt et stort preg på den vitenskapelige praksis i mange fagfelt. Blant annet har boka antagelig mesteparten av æren for at positivismen er «så død som en filosofosk skole noen gang blir».<ref>{{Kilde bok | forfatter=J. Passmore | redaktør=P. Edwards | utgivelsesår=1967 | artikkel=Logical Positivism | tittel=The Encyclopaedia of Philosophy | bind=5 | utgivelsessted=New York | forlag=Macmillan | side=52–57}}</ref> Tidligere vitenskapsteoretikere hadde enten tatt konsekvensen av [[David Hume|Humes]] bevis på umuligheten av [[induksjon (filosofi)|induksjon]] ved å forkaste [[rasjonalisme]]n (dvs. blitt [[nihilisme|nihilister]], [[relativisme|relativister]] eller [[skeptisisme|skeptisister]]), eller så hadde de holdt fast ved rasjonalismen, men ved å ignorere Humes problem (som positivistene). Poppers løsning var den første (og så langt eneste) som tar Humes problem innover seg uten samtidig å gi opp rasjonalismen. Løsninga bestod i å vise at induksjon (dvs. [[verifikasjon (vitenskap)|verifikasjon]] av teorier gjennom observasjoner) ikke er nødvendig for å oppnå kunnskap, så lenge man tar innover seg at all kunnskap er usikker. Dette synet, som ser vitenskapens fremste oppgave i å eliminere feilaktige hypoteser, er nå kjent som [[kritisk rasjonalisme]]. Flere forskere har kommentert at begeistringa for boka har vært større blant vitenskapsfolk enn blant filosofer.<ref>{{Kilde bok | forfatter=[[W.W. Bartley]] | redaktør=P. Levinson | utgivelsesår=1982 | artikkel=A Popperian Harvest | tittel=In Pursuit of Truth: Essays on the Philosophy og Karl Popper | side=249–289 | utgivelsessted=Atlantic Highlands | forlag=Humanities Press }}</ref> Så har f.eks. [[biologi|biologen]] [[Peter Medawar]] betegna ''Logik der Forschung'' som «ett av det tjuende århundrets viktigste filosofiske verk»,<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=P.B. Medawar | utgivelsesår=1959 | tittel=The Logic of Scientific Discovery | publikasjon=New Scientist | bind=5 | dato=1959-04-02 | side=763}}</ref> mens [[kosmologi|kosmologen]] [[Hermann Bondi]] har påpekt at «Popper taler som en utøvende vitenskapsmann til en utøvende vitenskapsmann».<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=H. Bondi og C.W. Kilmister | utgivelsesår=1959 | tittel=The Impact of ''Logik der Forschung'' | publikasjon=British Journal for the Philosophy of Science | bind=10 | side=55–57 | url=http://www.jstor.org/stable/685778}}</ref> [[Historie|Historikeren]] [[Peter Munz]] har utdypa:<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=H. Bondi og C.W. Kilmister | utgivelsesår=1959 | tittel=The Impact of ''Logik der Forschung'' | publikasjon=British Journal for the Philosophy of Science | bind=10 | side=55–57 | url=http://www.jstor.org/stable/685778}}</ref> «Poppers alternativ til positivismen var ikke bare den første realistiske forklaringa av kunnskapens vekst, men også i seg selv en stor befrielse» – en befrielse fra den gamle oppfatninga om at forskeren måtte unngå å gjøre feil. Popper oppmuntra til å gjøre feil (men også å innrømme feil og rette opp feil), fordi det bare er via feil vi kan komme til nye innsikter. Poppers filosofkolleger har gjennomgående vært mer tilbakeholdne. Men mye av deres kritikk (at falsifikasjon ikke er endelig, at observasjoner ikke er sikre, at statistiske hypoteser ikke er falsifiserbare, m.m.) blir, som f.eks. [[Ian Jarvie]] har påpekt,<ref>{{Kilde www | forfatter=I.C. Jarvie | dato=1998 | tittel=Popper, Karl Raimund (1902–94) | url=https://www.rep.routledge.com/articles/biographical/popper-karl-raimund-1902-94/v-1 | besøksdato=2016-11-24}}</ref> allerede tatt opp og direkte besvart av Popper i selve ''Logik der Forschung''. Popper selv formoda at mange kritikere, istedenfor å lese boka, simpelthen registrerte at den var kommet ut i [[Wienerkretsen]]s skriftserie, og derfor tilla Popper nettopp de [[logisk positivisme|positivistiske]] holdningene som boka tilbakeviser.<ref>{{Kilde bok | forfatter=K.R. Popper | utgivelsesår=1994 | tittel=[[The Myth of the Framework]] | utgivelsessted=London | forlag=Routledge | ved=kap. 3}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon