Redigerer Lodur (avsnitt)

== Forekomster ==
=== ''Voluspå'' ===
I [[Den eldre Edda]] opptrer navnet Lodur kun en gang; i ''Voluspå'', hvor gudene gir liv de første menneskene.

{|
|
:''17. Unz þrír kvámu''
:''ór því liði''
:''öflgir ok ástgir''
:''æsir at húsi,''
:''fundu á landi''
:''lítt megandi''
:''Ask ok Emblu''
:''ørlöglausa.''
:''18. Önd þau né áttu,''
:''óð þau né höfðu,''
:''lá né læti'' 
:''né litu goða.'' 
:''Önd gaf Óðinn,'' 
:''óð gaf Hœnir,'' 
:''lá gaf Lóðurr''
:''ok litu góða.'' 
|
:17. Inntil tre kom
:fra æsers flokk,
:kraftfulle
:kjærlige, til huset;
:fant på land
:lite maktende
:Ask og Embla,
:uten skjebne.
:18. Ånd hadde de ikke,
:eide ikke sinn,
:verken blod eller livskraft
:eller likhet med guder;
:ånd ga Odin,
:sinn ga Høne,
:blod ga Lodur
:og likhet med guder.<ref>Gjendiktet av Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen. Steinsland & Sørensen: ''Voluspå''. Oslo 1999</ref>
|
|}

[[Fil:Odin, Lodur, Hoenir skabe Ask og Embla by Frølich.jpg|thumb|350px|Odin, Høne og Lodur skaper de første menneskene Ask og Embla. Tegning av [[Lorenz Frølich]].]]
Den nøyaktige meningen av disse strofene og deres kontekst i ''Voluspå'' er omdiskutert. Den mest relevante for den nåværende diskusjon er at Lodurs gaver av blod og likhet med guder (''lá ok litu góða''). Ordet lá er dunkelt og oversettelser som «kjøttets slør» og «blod» er kun to av flere muligheter som har blitt foreslått. Frasen «litu góða» er noe mindre vanskelig er blitt tradisjonelt tolket som «gode farger», «god form» og selv «godt utseende».

Den svenske forskeren [[Viktor Rydberg]] foreslo på [[1800-tallet]] å lese «litu goða» i betydningen «gudenes form», og linjen som en indikasjon på at gudene skapte menneskelige vesener i deres eget bilde. Mens manuskriptene ikke skiller mellom [[fonem]]ene /o/ og /ó/ har de fleste andre forskere foretrukket lesningen med /ó/ grunnet årsaker i verseformen. Den metriske strukturen av ''Voluspås''’ [[fornyrdislag]] er imidlertid ikke særlig streng, og i [[1983]] ble Rydbergs på nytt fremmet av den norske forskeren [[Gro Steinsland]], sådan som det er vist i oversettelsen over.<ref>Se merknad til oversettelsen av vers 18, side 101, i Steinsland & Sørensen: ''Volusoå''. Oslo 1999</ref>

=== Andre forekomster ===
Med unntak fra strofen i ''Voluspå'' opptrer Lodurs navn kun to ganger i de norrøne kildene. Navnet er funnet i skaldekvadet ''[[Håleygjatal]]'' (''Háleygjatal'') av den norske [[skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]], og ''[[Islendingadråpa]]'' (''Íslendingadrápa''), muligens diktet av den ellers ukjente Haukr Valdísarson. Her blir frasen «Lodurs venn» brukt som en [[kjenning]] for [[Odin]]. Dette synes å være i overensstemmelse med Lodurs rolle i ''Voluspå''.

I Snorre Sturlasons ''[[Gylvaginning]]'' i ''[[Den yngre Edda]]'' er med all tydelighet fraværende. Her er skapelsen av menneskene tilskrevet sønnene til Bor som Snorre andre steder navngir som Odin, Vilje og Ve.

{|
! [https://web.archive.org/web/20080105215732/http://www.hi.is/~eybjorn/gg/gg4par06.html Normalisert tekst fra R-manuskriptet]
! ''Erik Eggens oversettelse''<ref>''Edda'', «Den yngre Edda», Oslo 2002. Side 281</ref>
|- style="vertical-align:top;"
| style="padding: 1pt 10pt;font-style:italic;" |
Þá er þeir Bors synir gengu með sævarströndu, fundu þeir tré tvau, ok tóku upp tréin ok sköpuðu af menn. Gaf hinn fyrsti [ö]nd ok líf, annarr vit ok hrœring, þriði ásjónu, málit ok heyrn ok sjón; gáfu þeim klæði [ok] nöfn. Hét karlmaðrinn Askr en konan Embla, ok ólusk þaðan af mannkindin, þeim er bygðin var gefin undir Miðgarði.
| style="padding: 1pt 10pt;" |
Då Bors-sønene gjekk langsetter havstranda, fann dei to trestomnar; dei tok dei opp og laga menneske av dei. Den fyrste gav andedrag og liv, den andre vit og rørsle, den tredje andlet, mål, høyrsle og syn. Så gav dei klede og namn; mannen heitte Ask, og kvinna Embla. Og frå dei kom manneætta som fekk bu innanfor Midgard.
|
|}

Snorre siterer ofte ''Voluspå'' i sitt verk, men i dette tilfellet gjør han det ikke. Vi kan ikke vite om han kjente strofene over eller om han arbeidet i henhold til helt andre kilder.

=== ''Nordendorf fibula'' ===
En annen kilde som stundom blir ført inn i diskusjonen er [[Nordendorf fibula]]. Denne gjenstanden som er datert til rundt år [[600]] e.Kr. inneholder [[Runer|runeinskripsjonen]]:

:''logaþorewodanwigiþonar''

Dette blir vanligvis tolket som ''Logaþore Wodan Wigiþonar'' hvor ''Woden'' er [[Odin]] og ''Wigiþonar'' er antagelig [[Tor]]. Det ville være naturlig for ''logaþore'' å være navnet på en tredje gud, men det er ingen opplagt identifikasjon med norrøn mytologi slik vi kjenner det. Både Lodur og [[Loke]] har blitt foreslått, men den [[etymologi]]ske begrunnelsen er spinkel, og en bestemt konklusjon er umulig å trekke.