Redigerer Ljot den bleike (avsnitt)

== Lokalisering av holmgangsøya ==
En nokså tvilsom slutning i den norske oversettelsen av Egils saga, vedr. lokalisering av Blindheim, er skildringa om at Egil kom til øya Hod og derifra skulle ha reist til Vigra. En som er litt kjent med geografien på Sunnmøre, vil med en gang stusse litt over en slik reiserute; de kom altså fra nord og måtte først ha seilt rett ''forbi'' Vigra, og da de kom til Hod måtte de ha vendt om og seilt tilbake (omtrent 28 km!).

=== Blindheim eller Alme? ===
I boka ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061048062 Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør] av Hans Strøm (1766) - side 411 (Kiæmpe-Grav)</ref> (trykt i 1766) viste presten [[Hans Strøm]] til et folkeminne fra Sunnmøre; på garden '''Alme''' ved [[Vartdalsfjorden]] var det ''Beboernes meget rimelige Meening'' at det var der lendmannen Fridgeir hadde bodd. Han hadde også funnet en versjon av ''Eigil Skallagrims Krønike'' der navnet på Fridgeir sin gard var tydet til Alfheim. Og ikke nok med det, Hans Strøm pekte også på at Alme er nevnt i de norrøne sagaene i en annen sammenheng, i [[jomsvikingenes saga]], noe som kunne tyde på at garden på den tiden var en sentral gard i regionen. Hans Strøm karakteriserte garden som en god gard. Den ligger i terreng som heller ned mot fjorden og den var dermed selvdrenerende, noe som var viktig for en gard i eldre tider. Den ligger også solvendt og i ly for nordavinden, og ''kan'' ha hatt karakter av en hovedgard og et lendmannssete.   
  
=== Vorl eller Vors? ===
Hans Strøm skriver at han har opplysningene sine fra folkeminne i regionen. Han har fått høre at det er ''«Indbyggeres almindelige Meening»'' at holmgangen mellom Ljot og Egil skjedde på [[Raudøya i Ørsta|Raudøya]] ytterst i [[Ørstafjorden]] og at Ljot den bleike skal ha blitt gravlagt på Raudøya, ''..hvor der endnu sees en stor Kiempe-grav med en Liig Kiste af Steen …''<br />

I de norrøne kildene til Egilssoga, finner en at navnet på holmgansøya er skrevet både som ''Vorl, Vors'' eller ''Vòrs''. Både i [[Finnur Jónsson]]<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/2037acad20fe0ab5abec8a8de9f3842c?index=1#335 Egils saga Skallagrímssonar] ved Finnur Jónsson (København 1886-188) side 235</ref> sin oversettelse fra 1886-88 og [[Valdimar Asmundarson]]<ref>[https://archive.org/stream/egilssagaskalla00smgoog#page/n8/mode/2up Egils Saga Skallagrimssonar] ved Vald. Asmundarson (Reykjavik 1892) Kapittel 64</ref> sin oversettelse fra 1892 finnes teksten: ''ey ϸa er Vors heitir''. Dersom en går helt tilbake til det eldste pergamentbladet der sagaen er nedskrevet, finner en det i ''Möðruvallabók''<ref>[http://handrit.is/en/manuscript/imaging/is/AM02-0132/62v-99r#page/88v++(53+of+74)/mode/2up Möðruvallabók] AM 132 fol. blad 88v (AM 132)</ref> som nå kan leses på nettet. Der er, på blad 88v, øynavnet uten tvil skrevet som ''Vors''.

Kanskje det således til og med er ''riktigere'' å hevde at øya etter sagaen hadde navnet '''Vors'''. Dette er selvfølgelig heller ikke noe entydig navn, men betydningen «Valderøya» faller da bort! En øy med navn Vors (eller Vorl for den saks skyld) finnes ikke i dag på Søre Sunnmøre, og holmgangsøya må ha fått et nytt navn en gang i tida, like gjerne Raudøya som noe annet. 

En må kunne tro på Hans Strøm sin observasjon om at det på hans tid fantes en gravrøys på Raudøya, der en kunne se steinheller som lå formet som en lik-kiste. Arkeolog [[Per Fett]]<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/df47d30460b0f92360a5e38cce1ea721?index=30#7 Førhistoriske minne på Sunnmøre] Ørsta prestegjeld – av Per Fett (1950)</ref> gjorde registrering av røysene på Raudøya i 1950. Han fant ikke spor etter steinkista, men skreiv at røysa «visseleg hadde vore høgare, og søraustre halvparten er blitt køyrt på sjøen».